Fysioterapeuten
07.09.2022
Innledning
Baserer norsk helsevesen seg i for stor grad på et biomedisinsk perspektiv på kropp og sykdom? Biomedisinen representerer en reduksjonistisk tenkning basert på dikotomiene kropp-sjel og syk-frisk, som vokste frem som en del av naturvitenskapene på 1700-tallet. Biomedisinens utgangspunkt er å avdekke og behandle patologiske årsaker til sykdom. Det er den fysiske kroppen som gjøres til gjenstand for undersøkelse og behandling, ikke det syke mennesket (1,2). Et biomedisinsk forankret helsevesen søker å omforme pasientenes beskrevne subjektive smerte til objektiv bekreftet smerte. Smerten håndteres dermed som om den ikke var subjektiv, selv om den er det (2,3).
Det siste tiåret har imidlertid forskning synliggjort subjektets erfaringer som grunnleggende biologisk relevant, og av stor betydning for individets helse. Biologiske for-
Hensikt: Utforske pasienter med sammensatte lidelser sine erfaringer med Norsk psykomotorisk fysioterapi (NPMF).
Metode: Semistrukturerte, kvalitative intervjuer med fire tidligere pasienter fra ulike sykehusavdelinger. Analyse: tverrgående datadrevet analyse.
Funn: Informantene hadde vært plaget med komplekse og sammensatte lidelser over flere år. De var blitt gradvis verre, til tross for utallige utredninger og behandlinger. De beskriver et kaos av symptomer, tanker og følelser, som de ikke ante hvordan de skulle komme seg ut av. Oppfølging fra helsevesenet, som var ment å skulle hjelpe, hadde forsterket denne kaosopplevelsen.
Oppfølgingen med NPMF beskrives som en meningsskapende behandlingsprosess, hvor de lærte å forstå egen kropp og symptomer på nye måter. Når symptomer og plager fikk
klaringsmodeller viser hvordan økt nivå av opplevd stress kan være disponerende for sykdom, mens opplevelse av støtte, anerkjennelse og tilhørighet kan bidra til å styrke eller gjenopprette helsetilstanden (4). Dette innebærer at pasientens totale situasjon må tas i betraktning og at terapeuter må forsøke å sette seg inn i pasientens livsverden (5). En slik helhetlig tilnærming bryter med det biomedisinske perspektivet.
Pasienter med sammensatte lidelser utgjør majoriteten av langtidssykemeldte og uføretrygdede i Norge (6), forekomsten er økende og dominerer sykdomsbildet i den vestlige verden (7). Begrepet «sammensatte lidelser» brukes når man ikke finner utløsende eller vedlikeholdende faktorer til pasientens plager (8). Plagene kan ikke forklares ut fra enkeltfaktorer alene (6) og omfatter både somatiske, psykologiske, funksjonelle og sosiale forhold (9). Diagno
ny mening, ble det også lettere å ivareta seg selv og egen helse. Informantene beskriver det å kunne forstå og ivareta seg selv som mye viktigere enn fravær av sykdom og plager. En god terapeutisk relasjon fremheves som avgjørende for en meningsskapende behandlingsprosess.
Konklusjon: Behandling med NPMF bidro til at pasienter med sammensatte lidelser opplevde reduserte plager og økt evne til å ivareta seg selv. En meningsskapende behandlingsprosess fremstår som en forutsetning for disse endringene. Studiens funn utfordrer biomedisinens perspektiv på kropp og sykdom.
Nøkkelord: Norsk psykomotorisk fysioterapi, pasienterfaringer, sammensatte lidelser, mening, kroppsfenomenologi, salutogenese, allostase, epigenitikk.
sen i seg selv utfordrer dermed biomedisinens reduksjonistiske forståelse av sykdom og plager og man kan stille spørsmål ved hvorvidt et helsevesen, forankret i biomedisinen, som ikke anerkjenner subjektive årsaksforklaringer på lik linje med biologiske forklaringsmekanismer, evner å ivareta diagnosens kompleksitet i tilstrekkelig grad?
Norsk psykomotorisk fysioterapi (NPMF) er en behandlingsform som er teoretisk og filosofisk forankret i både fenomenologi, psykologi og biomedisin (9). I NPMF anses kroppen som et integrert psykisk, fysisk og sosialt fenomen. Hele kroppen er i fokus for undersøkelse og behandling, ikke bare de deler hvor symptomene er, og sammenhengen mellom kropp og følelser står sentralt. Diagnoser og den tradisjonelle syk/frisk tankegangen er av underordnet betydning (10).
© Author(s) (or their employer(s)) 2022. Re-use permitted under CC BY-NC. No commercial re-use. See rights and permissions (https://creativecommons. org/licenses/by-nc/4.0/). Published by Fysioterapeuten.
Denne artikkelen tar utgangspunkt i funn fra førsteforfatters masteroppgave, der hensikten var å utforske pasienter med sammensatte lidelser sine erfaringer med behandlingsformen NPMF, og hva pasientene opplevde som betydningsfullt i behandlingsprosessen.Teoretiske perspektiver
Kroppsfenomenologi
Kroppsfenomenologien bestrider ikke naturvitenskapene, men anser i tillegg menneskers bevissthet, subjektive erfaringer og hvordan man forholder seg til hverandre og verden som betydningsfullt. Menneskets subjektstatus knyttes til kroppen; Mennesket er i verden og opplever- og forholder seg til verden, som kropp, og utvikler vaner basert på kroppslig læring (12). Kropp, tanker og følelser kan ikke løsrives fra hverandre (11).
Salutogenese
Salutogenesens begrep «Sense of Coherence» (SOC) defineres som en grunnholdning der grader av helse vurderes på et kontinuum mellom absolutt sykdom og fullstendig sunnhet (13). Det er hva som fremmer god helse og gir økt mestring og velvære som står i fokus. «Syk» og «frisk» anses ikke som dikotomier. For personer med en sterk SOC og gode motstandsressurser, gir verden mening både kognitivt og emosjonelt, noe som skaper forutsigbarhet og sammenheng i livet (14). Den enkeltes ressurser og evne til å tilpasse seg indre og ytre omgivelser er avgjørende for evnen til å håndtere stress, noe som bidrar til opprettholdelse og utvikling av bedre helse.
Biologiske stressreaksjoner
Teorier om Allostase og Epigenitikk er eksempler på biologiske forklaringsmodeller som viser hvordan erfaring og biologi har sterk sammenheng med individets livserfaringer og utvikling av sykdom. Allostasebegrepet forklarer hvordan kroppen tilpasser seg kortvarige stressreaksjoner. Ved opplevelse av akutt fare reagerer kroppen med kamp eller flukt-responser i de fleste organsystemer (15). Vedvarende, allostatisk overbelastning er skadelig og kan bidra til utvikling av ulike sykdommer (4, 16).
Epigenitikken viser at vårt genmateriale, vårt DNA er mer dynamisk og påvirkelig enn man tidligere har trodd. De
Gå til medietDet siste tiåret har imidlertid forskning synliggjort subjektets erfaringer som grunnleggende biologisk relevant, og av stor betydning for individets helse. Biologiske for-
Hensikt: Utforske pasienter med sammensatte lidelser sine erfaringer med Norsk psykomotorisk fysioterapi (NPMF).
Metode: Semistrukturerte, kvalitative intervjuer med fire tidligere pasienter fra ulike sykehusavdelinger. Analyse: tverrgående datadrevet analyse.
Funn: Informantene hadde vært plaget med komplekse og sammensatte lidelser over flere år. De var blitt gradvis verre, til tross for utallige utredninger og behandlinger. De beskriver et kaos av symptomer, tanker og følelser, som de ikke ante hvordan de skulle komme seg ut av. Oppfølging fra helsevesenet, som var ment å skulle hjelpe, hadde forsterket denne kaosopplevelsen.
Oppfølgingen med NPMF beskrives som en meningsskapende behandlingsprosess, hvor de lærte å forstå egen kropp og symptomer på nye måter. Når symptomer og plager fikk
klaringsmodeller viser hvordan økt nivå av opplevd stress kan være disponerende for sykdom, mens opplevelse av støtte, anerkjennelse og tilhørighet kan bidra til å styrke eller gjenopprette helsetilstanden (4). Dette innebærer at pasientens totale situasjon må tas i betraktning og at terapeuter må forsøke å sette seg inn i pasientens livsverden (5). En slik helhetlig tilnærming bryter med det biomedisinske perspektivet.
Pasienter med sammensatte lidelser utgjør majoriteten av langtidssykemeldte og uføretrygdede i Norge (6), forekomsten er økende og dominerer sykdomsbildet i den vestlige verden (7). Begrepet «sammensatte lidelser» brukes når man ikke finner utløsende eller vedlikeholdende faktorer til pasientens plager (8). Plagene kan ikke forklares ut fra enkeltfaktorer alene (6) og omfatter både somatiske, psykologiske, funksjonelle og sosiale forhold (9). Diagno
ny mening, ble det også lettere å ivareta seg selv og egen helse. Informantene beskriver det å kunne forstå og ivareta seg selv som mye viktigere enn fravær av sykdom og plager. En god terapeutisk relasjon fremheves som avgjørende for en meningsskapende behandlingsprosess.
Konklusjon: Behandling med NPMF bidro til at pasienter med sammensatte lidelser opplevde reduserte plager og økt evne til å ivareta seg selv. En meningsskapende behandlingsprosess fremstår som en forutsetning for disse endringene. Studiens funn utfordrer biomedisinens perspektiv på kropp og sykdom.
Nøkkelord: Norsk psykomotorisk fysioterapi, pasienterfaringer, sammensatte lidelser, mening, kroppsfenomenologi, salutogenese, allostase, epigenitikk.
sen i seg selv utfordrer dermed biomedisinens reduksjonistiske forståelse av sykdom og plager og man kan stille spørsmål ved hvorvidt et helsevesen, forankret i biomedisinen, som ikke anerkjenner subjektive årsaksforklaringer på lik linje med biologiske forklaringsmekanismer, evner å ivareta diagnosens kompleksitet i tilstrekkelig grad?
Norsk psykomotorisk fysioterapi (NPMF) er en behandlingsform som er teoretisk og filosofisk forankret i både fenomenologi, psykologi og biomedisin (9). I NPMF anses kroppen som et integrert psykisk, fysisk og sosialt fenomen. Hele kroppen er i fokus for undersøkelse og behandling, ikke bare de deler hvor symptomene er, og sammenhengen mellom kropp og følelser står sentralt. Diagnoser og den tradisjonelle syk/frisk tankegangen er av underordnet betydning (10).
© Author(s) (or their employer(s)) 2022. Re-use permitted under CC BY-NC. No commercial re-use. See rights and permissions (https://creativecommons. org/licenses/by-nc/4.0/). Published by Fysioterapeuten.
Denne artikkelen tar utgangspunkt i funn fra førsteforfatters masteroppgave, der hensikten var å utforske pasienter med sammensatte lidelser sine erfaringer med behandlingsformen NPMF, og hva pasientene opplevde som betydningsfullt i behandlingsprosessen.Teoretiske perspektiver
Kroppsfenomenologi
Kroppsfenomenologien bestrider ikke naturvitenskapene, men anser i tillegg menneskers bevissthet, subjektive erfaringer og hvordan man forholder seg til hverandre og verden som betydningsfullt. Menneskets subjektstatus knyttes til kroppen; Mennesket er i verden og opplever- og forholder seg til verden, som kropp, og utvikler vaner basert på kroppslig læring (12). Kropp, tanker og følelser kan ikke løsrives fra hverandre (11).
Salutogenese
Salutogenesens begrep «Sense of Coherence» (SOC) defineres som en grunnholdning der grader av helse vurderes på et kontinuum mellom absolutt sykdom og fullstendig sunnhet (13). Det er hva som fremmer god helse og gir økt mestring og velvære som står i fokus. «Syk» og «frisk» anses ikke som dikotomier. For personer med en sterk SOC og gode motstandsressurser, gir verden mening både kognitivt og emosjonelt, noe som skaper forutsigbarhet og sammenheng i livet (14). Den enkeltes ressurser og evne til å tilpasse seg indre og ytre omgivelser er avgjørende for evnen til å håndtere stress, noe som bidrar til opprettholdelse og utvikling av bedre helse.
Biologiske stressreaksjoner
Teorier om Allostase og Epigenitikk er eksempler på biologiske forklaringsmodeller som viser hvordan erfaring og biologi har sterk sammenheng med individets livserfaringer og utvikling av sykdom. Allostasebegrepet forklarer hvordan kroppen tilpasser seg kortvarige stressreaksjoner. Ved opplevelse av akutt fare reagerer kroppen med kamp eller flukt-responser i de fleste organsystemer (15). Vedvarende, allostatisk overbelastning er skadelig og kan bidra til utvikling av ulike sykdommer (4, 16).
Epigenitikken viser at vårt genmateriale, vårt DNA er mer dynamisk og påvirkelig enn man tidligere har trodd. De
