Den 17. januar skal Solveig Bratteng Rønning og ektemannen Geir Ove Berntsen stolt slå ut med armene og vise alle de frammøtte det nye fjøset sitt.
De skal holde åpen dag i samarbeid med leverandører og samvirkene, og lokale bønder kan komme og kikke på løsningene de har valgt, som robot fra DeLaval, spaltegulv med kanalomrøring, egen kalveavdeling med egen ventilasjon, velferdsavdeling, liggebås til alle ungdyr, stort kontor og endog et trimrom med vindu inn mot kufjøset.
De kommer til å smile.
Det står i sterk kontrast til natta 16. oktober 2015.
Falt for bondeyrketSolveig Bratteng Rønning er egentlig utdannet siviløkonom. Etter flere år som studenter i Trondheim bestemmer hun og samboeren seg for å flytte hjem til hennes hjemgård Sletten Gård i Utskarpen i Rana kommune, for de ventet sitt første barn.
Etter noen måneder hjemme bestemmer hun seg for å gå inn i drifta på gården, for en periode. Det skulle vise seg å endre livet hennes.
- Det var så fantastisk artig at jeg bestemte meg for å bli fulltidsbonde. Det har jeg ikke angra på, sier Rønning.
Faren og onkelen er i samdrift, og i 2011 tar hun over onkelens andel, også.
Det er travle år hun har foran seg. De bygger nytt bolighus. De bygger et påbygg med 54 liggebåser og robot i 2012, og begynner å renovere resten av fjøset, som er fra 1958 og 1982.
Egeninnsatsen er svært stor, og i tillegg øker de melkekvoten, samtidig som mannen jobber 100 prosent utenfor bruket. I januar 2014 får Solveig barn nummer tre.
- Det er arbeidsomme år, sier Rønning.
Alarmen gårMen endelig står fjøset ferdig. Livet ser godt ut. Tallene peker i riktig retning.
Også 16. oktober 2015 begynner veldig bra. I postkassa finner Solveig et brev om at hun har fått SMIL-midler. De skal brukes til å plante og gjøre det trivelig på gården. Nå skal det bli fint.
Mannen og sønnen er på hytta, mens de to andre barna er hjemme hos henne. Når kvelden kommer legger hun dem, og deretter seg selv.
Men klokka
