Fagpressenytt

I Norge har vi lange tradisjoner for å bygge i tre, og for å plukke ned bygninger for å gjenbruke dem i nye. Dette har vi drevet med i århundrer, rett og slett fordi vi ikke hadde råd til å skaffe nytt trevirke hele tiden.
Nå regnes en bygnings gjennomsnittlige levetid for 60 år. I denne perioden ligger karbonet lagret i treverket trygt og forhåpentlig tørt. På den måten bidrar skogen til CO? binding både i form av trelast og nye trær som gror opp der det ble hogd.
Problemet oppstår når bygningene skal rives. Allerede i dag stilles det krav om at hele 70 prosent av treverket skal materialgjenvinnes. I praksis foregår dette ved at bygningen nærmest knuses av store anleggsmaskiner, og ender som flis i norske og utenlandske fyringsanlegg. Dette er energigjenvinning og ikke materialgjenvinning.
I tillegg går store mengder trevirke til spille på byggeplassene. Det gjelder alt fra avkapp til forskallinger og annet som sender godt brukelig trevirke i kontainere til materialgjenvinning, altså de samme fyringskjelene rundt om i Europa.
- Alle nordmenn har et forhold både til å bruke treverk om igjen. Vi er stolte av å bo i gamle hus, og vi kjenner det i magen når flott reisverk blir kastet på byggeplassene, sier Kristine Nore. Hun er daglig leder og en av fem eiere av firmaet OMTRE med kontorer i Treklyngen på Ringerike. To av eierne har bakgrunn fra Splitkon.

IKKE NOK NY SKOG
Årlig hogges det rundt 12 millioner kubikkmeter tømmer i Norge. Ifølge Landsskogtakseringen kan denne hogsten økes med tre millioner kubikkmeter til 15, og fortsatt være bærekraftig, altså at det gror mer enn vi hogger.
- Vi er så ekstremt fokusert på hvordan vi kan ta ut disse siste kubikkmeterne. De krever mer veibygging, lengre transport ut av skogen ofte i et mer utilgjengelig terreng. Samtidig river vi to til tre millioner kubikkmeter, men vi snak