Arkitektnytt
19.11.2021
I 2018 etablerte AHO og UiT en felles femårig mastergrad i landskapsarkitektur. Denne høsten ankom pionerstudentene, men hvilken kompetanse har studentene med seg i koffertene fra sør? Og hva kan de forvente seg fra det sirkumpolare nord?
I landskapsarkitektenes nye lokaler i Kunstakademiet i Tromsø stikker konstruksjoner i tre opp fra den glatte gulvoverflaten. Med sine buede former kan man tenke seg de fem «skulpturene» som et lite øysamfunn i rommet.
- Det er en meget spesiell utstilling fordi det er objekter inne i utstillingsrommet, sier professor og studieprogramleder Thomas Juel Clemmensen om utstillingen «AHO møter UiT» som åpnet 24. september. Utstillingen markerer at de første studentene som startet på det femårige mastergradsprogrammet der Arkitektur- og designhøgskolen (AHO) i Oslo har slått seg sammen med UiT Norges arktiske universitet, nå har ankommet Tromsø for å fullføre utdanningen. At utstillingen er blitt som den har blitt, har med pandemien å gjøre, forklarer Clemmensen:
- Utstillingen er tenkt ut i koronaens tid. Vi trengte å lage en utstilling som kunne være digital, men ville samtidig også vise at vi har fått nye lokaler. Derfor har vi laget en slags scenografi, et fysisk interface til den digitale utstillingen.
QR-KODER
På vandringen inn i studentenes «øysamfunn» finner jeg QR-koder på gulvet i og omkring «øyene». Rundt meg står de aller fleste besøkende allerede med snuten ned i skjermen. Det har blitt mye skanning av QR-koder under koronatiden, så publikum har god
Gå til mediet- Det er en meget spesiell utstilling fordi det er objekter inne i utstillingsrommet, sier professor og studieprogramleder Thomas Juel Clemmensen om utstillingen «AHO møter UiT» som åpnet 24. september. Utstillingen markerer at de første studentene som startet på det femårige mastergradsprogrammet der Arkitektur- og designhøgskolen (AHO) i Oslo har slått seg sammen med UiT Norges arktiske universitet, nå har ankommet Tromsø for å fullføre utdanningen. At utstillingen er blitt som den har blitt, har med pandemien å gjøre, forklarer Clemmensen:
- Utstillingen er tenkt ut i koronaens tid. Vi trengte å lage en utstilling som kunne være digital, men ville samtidig også vise at vi har fått nye lokaler. Derfor har vi laget en slags scenografi, et fysisk interface til den digitale utstillingen.
QR-KODER
På vandringen inn i studentenes «øysamfunn» finner jeg QR-koder på gulvet i og omkring «øyene». Rundt meg står de aller fleste besøkende allerede med snuten ned i skjermen. Det har blitt mye skanning av QR-koder under koronatiden, så publikum har god
