TEKST OG FOTO: EVEN BERGSENG, AKSEL GRANHUS OG ERLING BERGSAKER
Men ikke alt er faktabasert når det skal velges hogstform. For hvordan fungerer lukket hogst under ulike forhold i Norge, med tanke på foryngelsestilslag, produksjon, kostnader og eventuelle skader på restbestand? Det har vært tema for et samarbeidsprosjekt mellom NIBIO, NORSKOG og Glommen-Mjøsen Skog. Prosjektet har undersøkt et utvalg av lukkede hogster gjennomført i Norge i perioden 1990 til 2010 og analysert biologi og økonomi. I de bestandene prosjektet har undersøkt er resultatene generelt positive, men det er noen elementer som må vurderes nøye.
Skogstandarden setter et krav om at det skal anvendes lukkede hogster der forholdene økonomisk og biologisk ligger til rette. Tilbakemeldinger fra enkeltskogeiere til næringsorganisasjonene i skogbruket er at omfanget av lukkede hogster har gått noe ned de siste årene på grunn av blandede erfaringer med hogstformen. Denne trenden bekreftes også av skogoppsynets kartlegginger som framkommer gjennom Resultatkartleggingen for skogbruk og miljø (Granhus m.fl. 2018) og av data fra Landsskogtakseringen (Stokland m.fl. 2020). Samtidig blir næringen kritisert for at omfanget av lukkede hogster er for lavt. En utfordring i denne sammenheng er at det mangler erfaringstall som kan dokumentere hvordan lukkede hogster har fungert med hensyn på produksjon, foryngelse og økonomi for skogeier, bå
