journalist
Det er et klassisk bilde av forskeren i felt. Tidlig på 1900-tallet var stilen lettere aristokratisk, med nikkers og hvit dobbeltknappet jakke. Väinö Tanner var i tillegg full av selvtillit som statsoppnevnt ekspert. Geologen var i Lappland både for å vende hver stein og for å finne ut mest mulig om folket som bodde der.
- Han var en av de første forskerne som prøvde å forstå samiske samfunn ut fra deres egne premisser, sier historiker Jukka Nyyssönen.
Førsteamanuensen ved UiT Norges arktiske universitet skriver på en bok om Tanner.
Han har blitt godt kjent med finnen gjennom å lese Tanners bøker, brev og beretninger, se på bilder og andre forskeres beskrivelser av ham. Tromsø Museum har et stort Tanner-arkiv.
Men Tanner er vanskelig å få tak på. Hvordan kunne han være opptatt av rase og samtidig hylle samene? Både vitenskapsmann og hobbyforsker? Finsk og anti-finsk?
Geolog og antropolog
Han var en motsetningsfylt mann, Väinö Tanner. Utdannet geolog, selvutnevnt antropolog. Dilettant og vitenskapelig.
Som person var han herskapelig anlagt, samtidig sosial og omgjengelig, ifølge Nyyssönen.
- Han klarte å få samene til å snakke, men noen livslange vennskap ser han ikke ut til å ha fått, sier forskeren.
Kanskje var det ønsket hans om å få tjenere på tur som kom i veien.
Ufaglært sameforsker
Jukka Nyyssönen har gått gjennom arkivet til Väinö Tanner. (Foto: Konstanse Karlsen)
Født i 1881, bygget unge Tanner sin forskerkarriere midt i perioden da forskerne for alvor begynte å utforske urbefolkningen i nordområdene.
Det var litt tilfeldig at Tanner kom til å bli en av dem som visste mest om skoltesamene.
Mellom 1924 og 1931 var han statsgeolog i Petsjenga, et russisk område i Pasvikdalen ved Ki
