Aldersforskeren mener at man bør drive opplysningsarbeid overfor ledere for å motvirke uvitenheten og usikkerheten blant dem.
- Det er veldig mange ledere som ikke vet hvilken aldersgrense som gjelder for deres virksomhet. I Norsk seniorpolitisk barometer får lederne ganske klare spørsmål om dette. - Rundt en tredjedel av dem svarer vet ikke på spørsmål om aldersgrensen. Og ytterligere en tredjedel svarer slik at man får mistanke om at de egentlig heller ikke kjenner aldersgrensene som gjelder for egen virksomhet, sier Solem. Det er i årets utgave av barometeret at så mange ledere gir uttrykk for uvitenhet om aldersgrensene. Det får Solem til å stusse. Han er en veteran blant forskere som har fulgt den årlige undersøkelsen helt siden starten i 2003.
Endringer i 2015
Det var i 2015 at regjeringen Solberg fikk vedtatt endringer i de alminnelige aldersgrensene, og som ble møtt med en del skepsis blant norske arbeidsgivere og i store arbeidstakergrupper. Den allmenne aldersgrensen i arbeidsmiljøloven er nå hevet fra 70 til 72 år. Det innebærer at stillingsvernet opphører når arbeidstakeren fyller 72 år. Den bedriftsinterne aldersgrensen i den enkelte virksomhet kan settes lavere, men ikke lavere enn 70 år. Den gamle aldersgrensen i mange bedrifter på 67 år gjelder dermed ikke lenger. Aldersgrensen i virksomhetene kan likevel settes lavere enn 70 år dersom det er nødvendig av hensyn til helse og sikkerhet, men lavere aldersgrenser skal bare forekomme unntaksvis. Særaldersgrensene for spesielle yrker og stillinger eksisterer fortsatt, men virksomhetene må forholde seg til 70 og 72 år.
Enkelte bransjer
Nova-forsker Per Erik Solem stiller spørsmålet om holdningene blant en del arbeidsgivere kan påvirke hvor mange av arbeidstakerne som velger å stå lenger i jobb.
- Hva kan denne uvitenheten om aldersgrensene blant så mange ledere skyldes? - For det første er denne usikkerheten mest framtredende i privat sektor. I offentlig sektor er kunnskapene om aldersgrensene høyere, men også der finner vi hull. - Og i privat sektor er uvitenheten størst blant ledere i bransjer som har overveiende yngre arbeidstakere. Det gjelder for eksempel innen varehandelen og i hotell- og restaurantbransjen. Mange ledere definerer spørsmålet om aldersgrenser som «ikke interessant», åpenbart, sier Solem. - Hvordan tolker du dette forholdet til aldersgrensene blant mange ledere i norsk arbeidslivs private sektor? - Mange tror nok at aldersgrensene egentlig er lavere enn de er. Faren ved det er at de, av uvitenhet, kan forvente at folk bør slutte tidligere enn de er nødt til, ifølge arbeidsmiljøloven. - Får ledernes holdninger til aldersgrensene konkrete virkninger, tror du? - La oss si det slik; Vi må stille spørsmålet om ledere dermed forsterker eventuelle tendenser til at arbeidstakere slutter tidlig i yrkeslivet. Man svekker utsiktene til at arbeidstakerne blir stimulert til å stå helt frem til den faktiske aldersgrensen, sier Solem. - Hva kan gjøres? - Det blir jo ganske åpenbart at det bør drives mer opplysningsarbeid, også fra et miljø som Senter for seniorpolitikk, sier Solem.
Veteran
Forskeren ved Nova, som er tilsluttet Høgskolen i Oslo og Akershus, minner også om at 80 prosent av lederne svarer at de ønsker at de ansatte skal stå i jobben helt frem til den øvre aldersgrensa i virksomheten. Det betyr, som vi har sett, ikke nødvendigvis at de ønsker at de ansatte står til de er 70 eller 72 år. Solem har drevet med aldersforskning i flere tiår. Han satt blant annet i et partssammensatt utvalg som like før jul i fjor la fram rapporten «Seniorer og arbeidslivet - aldersgrenser og tilpasninger». En av diskusjonene i utvalget var om man skulle heve aldersgrensen ytterligere eller fjerne den helt. Et flertall i utvalget gikk inn for å la reglene om aldersgrenser stå urørt etter reformen i 2015, mens Solem var blant dem som ville åpne for å fjerne reglene om øvre aldersgrenser for stillingsvern fra arbeidsmiljøloven.
Heller ung enn gammel
Aldersforskeren trekker også fram et nytt spørsmål i årets barometer, som viser at et klart flertall av arbeidstakerne heller vil jobbe i team med mange under 30 år enn med mange over 60 år. Også blant de yrkesaktive over 60 år er det noe flere som heller vil jobbe med de yngre kollegene enn med de eldre på sin egen alder. - Er ikke dette et sympatisk trekk? - Det kan si, hvis man vil tolke slike svar inn i en holdning som viser at seniorene er åpne for impulser fra de yngre, forandringer etc. Men du kan også si det slik at de gamle ikke er særlig populære sammenlignet med unge. Det peker mot en slags ungdomskultur i arbeidslivet, og at også mange eldre er preget av denne kulturen, sier Solem.
