Ifølge NRK sier Røttingen at selv om forskere og beredskapsmyndigheter så for seg en slik pandemi, visste man ikke når den ville komme, og dermed utsatte politkerne å planlegge og investere for å møte den. Spesielt innenfor forskning mener han Europa var for sent ute med å koordinere pandemitiltakene.
- Nå er det jo slik at vi tradisjonelt ikke har krisestaber på forsknings- og utviklingsområdet, men jeg tror faktisk at det er noe man burde etablere, sier han til NRK.
For å kunne utvikle ny teknologi, diagnostikk, legemidler og vaksiner hurtig nok, må forskning finansieres og styres mer målrettet, tror han.
- Jeg tror vi må styre den som om vi hadde vært et stort konsern med store forsknings- og utviklingskapasiteter, sier John-Arne Røttingen.
Europeisk diskusjon om ERCs innsats
Den europeiske forskningsinnsatsen i møte med pandemien fikk kritikk fra uventt hold tidligere i april. 7. april trakk Mauro Ferrari seg som leder for det europeiske forskningsrådet ERC. Han begrunnet det blant annet med at ERC ikke satte gang et forskningsintitiativ på covid 19-sykdommen, i et brev i Financial Times.
Men Ferraris kritkkk har møtt motbør. Matthias Kleiner, leder for the Leibniz Association og tidligere medlem i ERCs vitenskapelige råd, sier at EU-kommisjonen raskt fant finansiering gjennom Horisont 2020 og ERC.
- Det er så stor frihet innenfor ERC-finansieringen at alle prosjekter kan lett tilpasse forskningen til koronakrisen, sier Kleier til nettavisen Science Business.
Universitetet i Oslo og andre universiteter i the Guild of European Research-Intensive Universities, har laget en felles uttalelse der de forsvarer ERC og skriver at EU har mobilisert ressurser raskt og ubyråkratisk.
ERC har svart på kritikken med at de allerede hadde sendt Ferrari en enstemmig oppfordring til å trekke seg, og at de ikke startet et slikt intitiativ fordi EU-kommisjonen allerede var i gang.
Leder global studie
Røttingen svarer til Forskerforum at han overhodet ikke er enig i kritikken fra Ferrari. Til University World News sier han at ERCs rolle er åpne utlysninger, mens andre EU-organer har ansvaret for de strategiske forskningsinvesteringene.
Røttingen leder en global styringsgruppe i regi av Verdens helseorganisasjon (WHO) som nå tester ut ulike etablerte behandlingsformer på covid-19-pasienter, blant dem medisiner mot malaria og ebola.
Til NRK foreslår han at WHO kan ha en koordinerende rolle i en koordinert europeisk innsats.
Image-text:
Administrerende direktør John-Arne Røttingen. Foto: Aksel Kjær Vidnes
