Fagpressenytt

Lyden av sirener, ferger, mennesker og biler. Havna i Patras i Hellas er hektisk. Lokalbefolkningen kan sitte på kafe i nærheten, eller kanskje jogge gjennom havna på ettermiddagen. Trailere og lastebiler som skal videre rundt i Italia står i lange køer for å komme om bord i fergene. Store, rutete stålgjerder rager høyt over asfalten. Piggtrådene kveiler seg som slanger over gjerdene, beskjeden er klar: «Her skal du ikke forbi». Overvåkningskameraer, politi, kystvakter og sikkerhetsselskaper er med på å sikre dette. Plutselig dukker et lite menneske opp, klatrer kjapt og målbevisst over gjerdet, overser skrapingen fra piggtrådene, kommer seg over og piler bort og under en av lastebilene. Lynkjapt. Er han heldig, havner han der han håper å havne. Ellers så kjører lastebilen i motsatt retning av hvor han ønsker å flykte. Slik at han havner bakover i fluktruta si. Det er også mulig at han blir tatt, og sendt til et annet sted. I verste fall dør han. Det er ingen lineær fluktrute fra A til B når man er en ung afghansk gutt på flukt. Noe Moa Nyamwathi Lønning kjapt innså da hun selv var på havna i Patras for å studere de mindreårige, afghanske flyktningene.

Ville lære mer
Hun havnet i Tromsø, i RVTS Nord, som er en forkortelse for Regionalt ressurssenter om vold, traum