SKOG
29.03.2021
Behovet for pels til flosshatter og sekret til heksemedisin utryddet beveren over store deler av Europa på slutten av 1800-tallet. Samtidig gikk matverdien i glemmeboken. På tide å ta fram flosshatten? Dette kan bli festmat.
Tommy var litt for tidlig ute og fikk så hatten passet da han på kokkeskolen skulle velge én type kjøtt og én type fisk til et prestisjearrangement på gamle Hotell Central i Elverum. Fisken ble lake og kjøttet ble bever. Det var det særeste læreren hadde opplevd og han var ikke fornøyd: Bever spiste man ikke. Slik motstand gjør selvsagt en ambisiøs kokkelev bare enda mer bestemt på valget og Tommy flesket til med beverpaté, som han nå i etterkant husker «hadde veldig mye av en helt særegen smak». Jeg vet ikke om vi skal tolke det som at forsøket var vellykket eller mislykket, og uansett er læreren pensjonert nå.
Slik lærte Tommy det han egentlig visste fra før. Det er ikke nødvendigvis helt sant når jegeren sier at viltet er flådd og renset etter aller kunstens regler. For på beveren finnes det noen kjertler som gir en litt funky piff til kjøttet om de ikke fjernes straks.
Den største av dem har til og med et eget navn - bevergjel eller «castoreum» når man skal gjøre salgbart produkt av det. Beveren bruker gjelet til å sette av lukt på sitt revir, litt sånn som vi i dag bruker lover og regler til å holde inn
Gå til medietSlik lærte Tommy det han egentlig visste fra før. Det er ikke nødvendigvis helt sant når jegeren sier at viltet er flådd og renset etter aller kunstens regler. For på beveren finnes det noen kjertler som gir en litt funky piff til kjøttet om de ikke fjernes straks.
Den største av dem har til og med et eget navn - bevergjel eller «castoreum» når man skal gjøre salgbart produkt av det. Beveren bruker gjelet til å sette av lukt på sitt revir, litt sånn som vi i dag bruker lover og regler til å holde inn


































































































