Enigheten om en ny ordning for offentlig tjenestepensjon for over 800.000 arbeidstakere innebærer at pensjonsreformen på sett og vis er fullført fordi den nå også får fullt gjennomslag i offentlig sektor. - Men regjeringen Solberg og arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie har strukket seg langt for å få partene med på denne enigheten, mener Hippe, som regnes som en av landets fremste pensjonseksperter.
Reform blir milepæl
- Denne framleggelsen av en ny offentlig tjenestepensjon er noe for historiebøkene, sier Hippe. - Hvor mye koster denne reformen? - Det blir vanskelig å komme med eksakte tall nå. Det vil koste staten mye, og ingen kan si hvor mye. Men det er liten tvil om at dette blir dyrere enn det som lå på bordet da partene ikke ble enige for ti år siden, mener Hippe. Staten på sin side håper selvsagt at flere jobber lengre og at skatteinntektene øker.
- Myndighetene har strukket seg langt for å få arbeidstakernes organisasjoner med på dette, slik at man er sikret en bred oppslutning om den fremtidige offentlige tjenestepensjonen. - Påslagsmodellen som ligger til grunn for tjenestepensjonen, fremstår for eksempel som nokså generøs, med en sparesats helt oppe på 5,7 prosent. Det innebærer at offentlig ansatte også etter denne reformen vil få en raus tjenestepensjon, relativt bedre enn svært mange i privat sektor, sier Hippe. - Er det noe som overrasker deg? - Jeg legger merke til hvor langt regjeringen her har vært villig til å strekke seg for å få dette i havn. Og så ligger det vel i kortene at man får dyre overgangsordninger når partene i nær framtid skal gå løs på særaldersgrensene, sier Hippe.
Styrket AFP-ordning
- Det blir vanskelig å tenke seg at privat AFP avvikles etter dette. I framtiden vil rundt halvannen million arbeidstakere bli omfattet av AFP i privat og offentlig sektor. Den nye AFP-ordningen i offentlig sektor har elementer som er bedre enn den private ordningen. Det legges nå er et press for å få forbedringer også i privat sektor, sier Hippe. - Dette er ingen innsparingsreform. Innsparingene ble tatt for 10 år siden. Reformen vil snarere gi økte kostnader for arbeidsgiverne, sa statsråd Anniken Hauglie da hun la fram resultatet av tautrekkingen mellom partene i arbeidslivet innen den offentlige sektoren. Arbeidsministeren har etter innspurten i forhandlingene gjentatte ganger lagt stor vekt på at reformen nå gjør det attraktivt å jobbe lenger. Arbeidstakeren ser resultatene av hvert år i jobb gjennom økt pensjon fra år til år.
Bedre mobilitet
Det blir også enklere for en arbeidstaker å bevege seg mellom offentlig og privat sektor. Den dårlige mobiliteten mellom disse to sektorene i arbeidslivet har vært et tungt argument mot den gamle ordningen i offentlig sektor. - Vi har fått en reform som bidrar til at arbeidstakere kan stå lenger i jobb og få noe ut av det. Samtidig har vi fått til ordninger som ivaretar dem som ikke makter å stå løpet ut, sier Hauglie.
Statsråden har også understreket at gjennombruddet for en ny reform innebærer at de ekstreme utslagene av kompliserte regler for samordning faller bort. Det blir ikke lenger slik for yngre aldersgrupper at man kan risikere å få null kroner i tjenestepensjon hvis man jobber lenge, selv om man har innbetalt sin premie til tjenestepensjonsordningen gjennom hele yrkeslivet.
Positiv pensjonsforsker
Pensjonsforsker Axel West Pedersen ved Institutt for samfunnsforskning mener at det er fornuftig med en ordning for tjenestepensjonen i offentlig sektor som oppmuntrer til at spesielt de unge arbeidstakerne får noe igjen for å jobbe lenger. Ellers ville unge årskull kommet ut med en ganske dårlig pensjon, mener han. - Overrasket over noe? - Jeg ser at arbeidstakernes organisasjoner framhever at de har fått til noe for sliterne som ikke makter å stå så lenge i jobben. Men det må være tillatt å påpeke at dette slitertillegget er relativt begrenset. Det er på 14.000 kroner i året i maksimalt fem år for arbeidstakere født i 1963, og ordningen skal gradvis fases ut for de fødselskullene som kommer etter. Det overrasker meg litt at man ikke fikk til mer her, sier Axel West Pedersen.
Også arbeidsgiverne i offentlig sektor har uttrykt tilfredshet med den nye ordningen. Det er bra at den offentlige tjenestepensjonen blir tilpasset pensjonsreformen, og at man får en høyere pensjon jo lengre man arbeider.
Seniorpolitikken
Direktør Kari Østerud i Senter for seniorpolitikk er positiv til gjennombruddet for en ny tjenestepensjon i offentlig sektor. Hun minner om at et hovedmål for seniorpolitikken er å få arbeidstakere til å stå lenger i jobb. - Det er bra at man nå legger opp til en pensjonsordning som stimulerer folk til å stå lenger i arbeidet, sier Østerud. Hun er også positiv til at partene har lagt opp til en evaluering av reformen i 2030. La meg likevel tilføye at endringer i pensjonssystemet slett ikke er det eneste som skal til for å få folk til å stå lenger i jobb. Vi må altså ikke tro at dette løser alt for seniorene i arbeidslivet. Vi må fortsatt ha en politikk for hele arbeidslivet og en personalpolitikk som bidrar til å holde seniorene i jobb. Det er like viktig som før at vi for eksempel har ledere i virksomheter som inkluderer seniorene i sin tenkning, sier Kari Østerud.
Extra-info:
Fakta
Endringene av offentlig tjenestepensjon:
Den nye offentlige tjenestepensjonen vil først gjelde fullt ut for yngre arbeidstakere som fortsatt skal jobbe i ganske mange år. I de første årskullene etter 1963 får man overgangsordninger fordi disse arbeidstakerne får opptjening både i det gamle og nye systemet.
Tjenestepensjonen blir en såkalt påslagsmodell. Den ligner på den nye folketrygden, som ble innført som en del av pensjonsreformen fra 2011. En viss prosent av din inntekt blir spart i en pensjonsbeholdning som vokser fra år til år. Alle år regnes med, mens den gamle ytelsesordningen har vært basert på dine beste opptjeningsår (maks 30 år).
Prinsippet om at alle år regnes med, bidrar til at de arbeidstakere som har en lang yrkeskarriere, kommer gunstig ut. Jobber du lenger, får du lengre opptjening, og dermed høyere pensjon.
Påslagmodellen i offentlig sektor blir fortsatt en livsvarig ytelse, og ikke en ekstra pensjon over 10 år, slik man kjenner fra innskuddsordninger i privat sektor. Dermed er ordningen gunstigere for kvinner, som jo lever lengre enn menn. Men også påslagmodellen er gjenstand for den almenne levealdersjusteringen, som alle norske arbeidstakere blir utsatt for: Jo lengre ditt årskull forventes å leve, jo lavere blir den årlige pensjonsutbetalingen fordi beholdningen må spres over flere år.
