NTL-magasinet
28.04.2026
I frontfaget har ein i årets hovudoppgjer framforhandla ei god ramme på 4,4 prosent. Ein stor del av dette går til tillegg som sikrar alle minst 12.000 kroner i årslønsvekst.
I statsoppgjeret, som no står for døra, er det risiko for at ingen av pengane skal gis som ei slik sikring til alle dei tilsette. Det er det merkeleg nok store delar av arbeidstakarsida som kjempar for.
Fleire av fagforeiningane jobbar nemleg ikkje for å sikra at fleirtalet får sin del av kaka.
Dei jobbar heller for auking i forskjellar og ei svekking av arbeidstakarane si makt over fordelinga av løn.
Akademikerne står fremst som driver av denne auken i forskjellar. Til dømes kan ein sjå dette i eit utspel frå deira tariffkonferanse, gjengjeve i Altinget, kor leiaren i Akademikerne, Lise Lyngsnes Randeberg seier at «
Les opprinnelig artikkelFleire av fagforeiningane jobbar nemleg ikkje for å sikra at fleirtalet får sin del av kaka.
Dei jobbar heller for auking i forskjellar og ei svekking av arbeidstakarane si makt over fordelinga av løn.
Akademikerne står fremst som driver av denne auken i forskjellar. Til dømes kan ein sjå dette i eit utspel frå deira tariffkonferanse, gjengjeve i Altinget, kor leiaren i Akademikerne, Lise Lyngsnes Randeberg seier at «


































































































