Fjell og Vidde
28.07.2017
Når hyttemarkedet er hett, ser grunneiere og utbyggere gull i grønne skoger og gammel beitemark. Gravemaskinene jobber på høygir for å tilfredsstille drømmene våre, mens stiene blir borte.
Du møter dem på vei oppover fra Øyerbygda i Gudbrandsdalen; anleggsmaskiner og lastebiler med grus og materialer. Så åpenbarer det seg noe som ligner et månelandskap, grått og støvete. På åtte-ni hundre meters høyde er vegetasjonen fjernet. Her har hyttene poppet opp i rekordfart. De største er på et par hundre kvadratmeter, med laftede vegger, ramloft og dragehoder.
En av håndverkerne peker på den hvite boksen på veggen på den 200 - 300 kvadratmeter store hytta av typen som gjerne går for mellom 10 og 15 millioner kroner.
- Det er hurtigladeren til Teslaen. Den trekker mer strøm enn jeg bruker på hele huset nede i bygda, sier han.
Torv ligger ved siden av de aller nyeste hyttene, i lag på lag, lagret for å gi den siste touchen av nasjonal byggeskikk. Det er dette arkitekt Ketil Kiran kaller kamuflasje - smårutete vinduer, gress på taket og lafta tømmer gjør at vi ikke ser hvordan «hyttene» øver vold på terrenget og samlet gir et kaotisk inntrykk.
DE NYE KONGENE PÅ HAUGEN
På motsatt side av veien ligger «folkehyttene» på rekke og rad, med noen få meter mellom og med pris på to-tre millioner for rundt 60 kvadratmeter. Alle skal være solgt.
Ketil Kiran advarte allerede tidlig på 2000-tallet mot den massive nedbyggingen av fjellet.
- Det handler ikke om at alle hyttene må være tegnet av modernister. Men det vi nå ser, minner om den ukoordinerte byggingen av boligfelt på 60-70-tallet. På den tiden reklamerte en ferdighusprodusent med at huset deres ikke var dyrere enn andre - det bare så sånn ut. Nå er den som har flest utskjæringer, konge på haugen.
SLIPPER FLYTTELASSET
Pål Henning Degnes fra Sarpsborg har ingen utskjæringer på hytta si på Mosetertoppen, heller ikke gress på taket. Men størrelsen er det ingenting å si på - 160 kvadratmeter boareal i tillegg et anneks på 30 kvadrat.
- Det har foreldrene mine bygget. I hovedhuset har vi fem soverom. Her kan vi samle hele familien, foreldre, svigerforeldre, barn og event
Gå til medietEn av håndverkerne peker på den hvite boksen på veggen på den 200 - 300 kvadratmeter store hytta av typen som gjerne går for mellom 10 og 15 millioner kroner.
- Det er hurtigladeren til Teslaen. Den trekker mer strøm enn jeg bruker på hele huset nede i bygda, sier han.
Torv ligger ved siden av de aller nyeste hyttene, i lag på lag, lagret for å gi den siste touchen av nasjonal byggeskikk. Det er dette arkitekt Ketil Kiran kaller kamuflasje - smårutete vinduer, gress på taket og lafta tømmer gjør at vi ikke ser hvordan «hyttene» øver vold på terrenget og samlet gir et kaotisk inntrykk.
DE NYE KONGENE PÅ HAUGEN
På motsatt side av veien ligger «folkehyttene» på rekke og rad, med noen få meter mellom og med pris på to-tre millioner for rundt 60 kvadratmeter. Alle skal være solgt.
Ketil Kiran advarte allerede tidlig på 2000-tallet mot den massive nedbyggingen av fjellet.
- Det handler ikke om at alle hyttene må være tegnet av modernister. Men det vi nå ser, minner om den ukoordinerte byggingen av boligfelt på 60-70-tallet. På den tiden reklamerte en ferdighusprodusent med at huset deres ikke var dyrere enn andre - det bare så sånn ut. Nå er den som har flest utskjæringer, konge på haugen.
SLIPPER FLYTTELASSET
Pål Henning Degnes fra Sarpsborg har ingen utskjæringer på hytta si på Mosetertoppen, heller ikke gress på taket. Men størrelsen er det ingenting å si på - 160 kvadratmeter boareal i tillegg et anneks på 30 kvadrat.
- Det har foreldrene mine bygget. I hovedhuset har vi fem soverom. Her kan vi samle hele familien, foreldre, svigerforeldre, barn og event
