Norsk Landbruk
30.05.2024
KVAM: Vurderer du å investere i et nytt fjøs, har Peder Nernæs noen gode råd til deg. - Tro ikke at hvis du har 7 000 liter i ytelse, så kommer du plutselig til å øke til 10 000 liter, bare fordi du får et løsdriftsfjøs. Du må heller ikke tro at du aldri blir syk.
Peder oppfordrer de melkeprodusentene som fortsatt har båsfjøs, og som teller på knappene om de skal bli med videre, til å være ærlige med seg selv når de setter opp sin driftsplan.
Peder har tidligere vært leder i Hordaland Bondelag og nestleder i Vestland Bondelag. For ti år siden bygget han selv et nytt løsdriftsfjøs, som tilbygg til det gamle fjøset. Løsningene Peder valgte i sitt budsjettfjøs, er nøkterne og snille mot lommeboka.
Men tilbake til Peders råd til de melkeprodusentene som ennå sitter på gjerdet:
- Se på hvilke ressurser du har tilgjengelige rundt deg, og søk råd hos flinke produsenter som du har tro på. Når du setter opp driftsplanen, må du ha riktige tall, så du ikke lurer deg selv. Til slutt må du finne ut hva du selv har lyst til å gjøre.
BONDE OG LÆRER
Som bonde har Peder en litt utradisjonell bakgrunn. Da han vendte hjem til Omastrand i Hardanger i 2003 for å bli med i drifta, kom han fra England, der han i tre år hadde studert internasjonal politikk.
- Angrer du noen ganger på at du ikke gikk videre med en akademisk karriere?
- Akademisk og akademisk, jeg tok bare en bachelorgrad. Men de tre årene i England ville jeg ikke ha vært foruten. Det oppholdet ga meg flere gode vennskap, et ekteskap og etter hvert to unger, forteller Peder. Hans kone er for øvrig fra Sør-Afrika.
Da Peder kom hjem, brukte han utdannelsen sin til å undervise i samfunnsfag og engelsk på videregående. Han hadde i denne perioden mellom 40 og 80 prosent stilling som lærer.
- Selv om folk sier det passer godt å være lærer og bonde, så er ikke dette sant. Det ble egentlig bare veldig mye søndags- og kveldsarbeid, med rettinger og forberedelser. Jeg fant ut at jeg enten måtte satse for fullt hjemme, eller så måtte jeg bare kutte ut gårdsdrifta. Det satt langt inne å kutte den ut, for jeg hadde lyst til å prøve å få det til, sier han.
SAMDRIFT MED FAREN
Mens faren drev hjemgården annen gård med melkekvote.
, forpaktet Peder en - Far og jeg etablerte Nernes Samdrift. Vi hadde melkekyrne hjemme og kalver og ungdyr på gården jeg forpaktet, forteller Peder (44).
Etter å ha leid gården en del år, fikk Peder til slutt kjøpt denne. Da han i 2014 overtok drifta av hjemgården, byttet han og faren plass i samdrifta. Etter et par år la de ned samdrifta og overførte all produksjonen til Nernes gård. Med dagens forholdstall produserer gården 235 tonn. Av dette eier Peder like under 200 tonn kvote og leier 25 tonn.
Peders far, Knut (72), er en meget aktiv kårkall. - Han er til uvurderlig hjelp når jeg reiser bort. Familien og jeg var for eksempel nylig tre uker på ferie i Sør-Afrika. Når jeg er borte, går alt av seg selv. Far tar fjøsstellet og ordner med b
Gå til medietPeder har tidligere vært leder i Hordaland Bondelag og nestleder i Vestland Bondelag. For ti år siden bygget han selv et nytt løsdriftsfjøs, som tilbygg til det gamle fjøset. Løsningene Peder valgte i sitt budsjettfjøs, er nøkterne og snille mot lommeboka.
Men tilbake til Peders råd til de melkeprodusentene som ennå sitter på gjerdet:
- Se på hvilke ressurser du har tilgjengelige rundt deg, og søk råd hos flinke produsenter som du har tro på. Når du setter opp driftsplanen, må du ha riktige tall, så du ikke lurer deg selv. Til slutt må du finne ut hva du selv har lyst til å gjøre.
BONDE OG LÆRER
Som bonde har Peder en litt utradisjonell bakgrunn. Da han vendte hjem til Omastrand i Hardanger i 2003 for å bli med i drifta, kom han fra England, der han i tre år hadde studert internasjonal politikk.
- Angrer du noen ganger på at du ikke gikk videre med en akademisk karriere?
- Akademisk og akademisk, jeg tok bare en bachelorgrad. Men de tre årene i England ville jeg ikke ha vært foruten. Det oppholdet ga meg flere gode vennskap, et ekteskap og etter hvert to unger, forteller Peder. Hans kone er for øvrig fra Sør-Afrika.
Da Peder kom hjem, brukte han utdannelsen sin til å undervise i samfunnsfag og engelsk på videregående. Han hadde i denne perioden mellom 40 og 80 prosent stilling som lærer.
- Selv om folk sier det passer godt å være lærer og bonde, så er ikke dette sant. Det ble egentlig bare veldig mye søndags- og kveldsarbeid, med rettinger og forberedelser. Jeg fant ut at jeg enten måtte satse for fullt hjemme, eller så måtte jeg bare kutte ut gårdsdrifta. Det satt langt inne å kutte den ut, for jeg hadde lyst til å prøve å få det til, sier han.
SAMDRIFT MED FAREN
Mens faren drev hjemgården annen gård med melkekvote.
, forpaktet Peder en - Far og jeg etablerte Nernes Samdrift. Vi hadde melkekyrne hjemme og kalver og ungdyr på gården jeg forpaktet, forteller Peder (44).
Etter å ha leid gården en del år, fikk Peder til slutt kjøpt denne. Da han i 2014 overtok drifta av hjemgården, byttet han og faren plass i samdrifta. Etter et par år la de ned samdrifta og overførte all produksjonen til Nernes gård. Med dagens forholdstall produserer gården 235 tonn. Av dette eier Peder like under 200 tonn kvote og leier 25 tonn.
Peders far, Knut (72), er en meget aktiv kårkall. - Han er til uvurderlig hjelp når jeg reiser bort. Familien og jeg var for eksempel nylig tre uker på ferie i Sør-Afrika. Når jeg er borte, går alt av seg selv. Far tar fjøsstellet og ordner med b
