Fiskeryrket har alltid vært mannsdominert, understreker Siri Gerrard. Men hun mener innføringen av fiskekvotesystemet på 1990-tallet, har gjort det enda vanskeligere for kvinner å komme inn i næringen.
- Vi sier at fiskeriressursene er en allmenning, men etter hvert som kvotesystemet blir satt ut i livet, viser min forskning at det er utrolig få kvinner som har kvoter i såkalt lukket gruppe (se faktaboks). Veldig få kvinner fikk tildelt kvote i 1990, og i dag krever det store investeringer å komme inn som heltidsfisker i lukket gruppe.
Slutter tidlig
- I åpen gruppe finner du det store flertallet av de kvinnene som fisker, både de som har fiske som hovedyrke og de som er pensjonister og deltidsfiskere, sier Gerrard.
En rapport fra Møreforskning (2015) viser noen tydelige trekk blant de som forlater yrket. Flest kvinner slutter som fiskere når de er mellom 20 og 29 år, mens det største frafallet blant menn er i gruppen over 70 år. Menn blir i gjennomsnitt dobbelt så lenge i yrket som kvinner.
Menn blir i gjennomsnitt dobbelt så lenge i yrket som kvinner.
Samme rapport undersøker også årsaken til frafallet. I intervjuene oppgir kvinnene oftest at de slutter i yrket fordi det er vanskelig å kombinere med familie- eller omsorgsoppgaver, av helsemessige årsaker eller fordi de skal få barn. Også hos menn er familie og helse viktige årsaker til å forlate yrket, men de tre hyppigst nevnte årsakene blant menn er tilbud om en annen mer attraktiv jobb, ønsket om å prøve noe annet og ønsket om å ta utdanning.
Et ran
Innføringen av kvoter møtte store protester. Men ordningen ble opprettholdt, også etter at torskebestanden var restituert utover på 1990-tallet. I rapporten retter professor i rettsvitenskap Peter Ør
