Fagpressenytt

Bommer du på avkjørselen inn til Støa Fellesbeite, risikerer du å havne i kovid­karantene. For så nært svenskegrensa ligger de om lag 550 dekarene med oppdyrka innmark, som Øyvind Kveen og kollega Kåre Enger hvert år benytter som sommerbeite. På denne grønne oasen i Trysil, midt i Statskog-land, beiter og melker i år 88 melkekyr fra to besetninger, fra månedsskiftet mai-juni til elgjaktslutt første uka i oktober.

For 40 år siden var det elleve gårdbrukere som sendte dyra til Støa Fellesbeite. I år er de to.

- Bakgrunnen for fellesbeitet var at alle trengte egen innmark til vinterfôr, pluss at felles melking på sommeren ga mer fritid, forteller Øyvind Kveen.

Selv om knappheten på jord ikke er like prekær som før, så er det langt mellom den. Øyvind Kveen disponerer om lag 1 000 dekar fordelt på 80 skifter, hvorav 900 dekar er leiejord. Han kjører gjerne tre - fire mil én vei, til jorda som ligger lengst unna gården.

- Du vet her i Trysil heter det ikke leiejord. Det heter lånejord. Mange produsenter har avviklet drifta, og det er nesten sånn at folk er villige til å betale deg for å slå jorda, sier Kveen.

Låner jord gjør også Kåre Enger. Av de 650 dekarene som han disponerer, eier han kun 130 dekar selv. Og fram til 2008, da han og kona Astrid ble med i Støa Fellesbeite, var de avhengige av å la melkekyrne beite i skogen ved gården.

- Så da det ble ledig plass på Støa, ble vi spurt om å være med, forteller Enger.

Kveen på sin side har vært med siden 2000, da han overtok gården etter foreldrene sine.

- Skjønt jeg har vel jobbet her på Støa hele livet, enten som avløser for de andre gårdene, eller andelshaver som nå, sier Kveen.