Fagpressenytt

Matteo, Helena, Mirjana, Olav og Joris hyler begeistret når Glenn Knudsen kommer inn i avdeling Sommerfugl i Solbakken barnehage i Randaberg. Han har med seg en helt spesiell bil. En robot barna kan programmere til å bevege seg steg for steg i alle retninger.
- Se her, sier Glenn og forklarer: - Dere trykker på pilen en eller fle e ganger, så trykker dere på den grønne knappen som betyr «sett i gang». Da ser dere hvor bilen går. Se om dere klarer å fin e ut hvor mange ganger dere må trykke for at bilen skal nå leketeltet.
Joris trykker og teller: En, to, tre, fi e, fem. Grønn knapp. Bilen tuter og blinker, setter av sted og når nesten målet.
- Jeg også, roper Helena og trykker enda fle e ganger enn Joris. Pang! Der treffer bilen målet.
Alle vil prøve. Ungene forstår raskt hvilken pil de må trykke på for framover, bakover og til den ene eller den andre siden. De eksperimenterer, ler og roper.
- Leken er barns læringsarena. Leken er kjempeviktig, barna lærer mye bedre. De elsker å holde på med bilen, sier pedagogisk leder i Solbakken barnehage, Hege Knudsen.
- Barna lærer fort å beregne hvordan de må trykke for å nå et mål. I praksis programmerer de, forklarer Glenn Knudsen.

Inkluderende forskning
Knudsen er én av tre medforskere i et prosjekt som skal se på matematiske utfordringer for barnehagebarn, med særlig vekt på barn med utviklingshemning. Glenn har Asperger syndrom, en form for autisme. Med seg som støttekontakt har han moren sin, Hege Knudsen.
- Inkluderende forskning som metode er avgjørende i dette prosjektet. Det betyr at vi stiller likt. Jeg forteller ikke Glenn hva han skal gjøre. Det er også en forutsetning at medforskerne har hver sin støttekontakt, sier Francesca Granone.
Hun er forsker og prosjektleder ved Institutt for barnehagelærerutdanning,