Posthornet
01.03.2023
Alexander Hromov er én av de over 40 000 ukrainerne som har kommet til Norge i en av de største flyktningekrisene siden andre verdenskrig. Det kan gå lang tid før de kan flytte tilbake.
24. februar 2022 er ukrainske Alexander Hromov på ferie i Norge. 27-åringen har alltid vært glad i å reise, og nå var det fjordene og fjellene i Norge som lokket. Så får han beskjed om at invasjonen er i gang.
- Min far ringte meg. Pappa fikk ikke kontakt med verken mamma eller min kone og var fortvilet. Heldigvis var de i god behold. Der og da tok vi et familieråd for å diskutere hva vi skulle gjøre, forteller Hromov.
De avgjorde at han skulle bli i Norge og forsøke å få kona og moren til sikkerhet der. De er nå tre av rundt 40 000 ukrainerne som har kommet til Norge det siste året.
Rekordantall
Krigen og flyktningene førte til en voldsom mobilisering i både mottaksapparatet og det frivillige Norge. I fjor bosatte norske kommuner godt over 30 000 ukrainske flyktninger. Det er rekordtall. I år har kommunene blitt bedt om å ta imot 35 000 til.
Direktør Libe Rieber-Mohn i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) mener innsatsen samfunnet har gjort, er enorm.
- Det har vært gjort en formidabel innsats fra mange. Kommunene har vist stor evne og vilje til å ta imot flyktninger. Det har aldri blitt bosatt så raskt før, for det har i snitt bare gått to måneder fra vedtak i UDI til flyktningene er bosatt og står der med nøkkelen å hånda, sier hun.
Samtidig som krigen ikke ser ut til å nærme seg en avslutning, ser direktøren en holdningsendring blant flyktningene. - Den første tiden var ukrainerne selv klare på at de skulle hjem igjen så raskt som mulig. Det har skjedd endring i løpet av året som har gått. Det er nok langt flere som nå tenker at de skal bli her over tid. Situasjonen er usikker og framtiden er usikker. Noen reiser fram og tilbake, noen har forlatt Norge, mens flere henter øvrig familie, blant annet eldre familiemedlemmer, oppsummerer Rieber-Mohn.
Regjeringen har forlenget de midlertidige oppholdstillatelsene med ett år, og Imdi merker at mange ønsker å delta i introduksjonsprogram og norskopplæring. Neste steg blir å komme seg i jobb.
- Fra mars i fjor og ut året hadde rundt 1800 klart dette, forteller Imdidirektøren.
Fikk jobb i Posten
Alexander Hromov har en 43 prosent stilling i Posten og jobber på terminalen i F
Les opprinnelig artikkel- Min far ringte meg. Pappa fikk ikke kontakt med verken mamma eller min kone og var fortvilet. Heldigvis var de i god behold. Der og da tok vi et familieråd for å diskutere hva vi skulle gjøre, forteller Hromov.
De avgjorde at han skulle bli i Norge og forsøke å få kona og moren til sikkerhet der. De er nå tre av rundt 40 000 ukrainerne som har kommet til Norge det siste året.
Rekordantall
Krigen og flyktningene førte til en voldsom mobilisering i både mottaksapparatet og det frivillige Norge. I fjor bosatte norske kommuner godt over 30 000 ukrainske flyktninger. Det er rekordtall. I år har kommunene blitt bedt om å ta imot 35 000 til.
Direktør Libe Rieber-Mohn i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) mener innsatsen samfunnet har gjort, er enorm.
- Det har vært gjort en formidabel innsats fra mange. Kommunene har vist stor evne og vilje til å ta imot flyktninger. Det har aldri blitt bosatt så raskt før, for det har i snitt bare gått to måneder fra vedtak i UDI til flyktningene er bosatt og står der med nøkkelen å hånda, sier hun.
Samtidig som krigen ikke ser ut til å nærme seg en avslutning, ser direktøren en holdningsendring blant flyktningene. - Den første tiden var ukrainerne selv klare på at de skulle hjem igjen så raskt som mulig. Det har skjedd endring i løpet av året som har gått. Det er nok langt flere som nå tenker at de skal bli her over tid. Situasjonen er usikker og framtiden er usikker. Noen reiser fram og tilbake, noen har forlatt Norge, mens flere henter øvrig familie, blant annet eldre familiemedlemmer, oppsummerer Rieber-Mohn.
Regjeringen har forlenget de midlertidige oppholdstillatelsene med ett år, og Imdi merker at mange ønsker å delta i introduksjonsprogram og norskopplæring. Neste steg blir å komme seg i jobb.
- Fra mars i fjor og ut året hadde rundt 1800 klart dette, forteller Imdidirektøren.
Fikk jobb i Posten
Alexander Hromov har en 43 prosent stilling i Posten og jobber på terminalen i F
