- Jeg hadde et ønske om å bytte jobb innen to år. Jeg ville finne noe der jeg mer fulgte hjertet. Kanskje noe innen bistand eller miljø. Det var ikke i tankene mine at jeg skulle bli journalist igjen. Jeg tenkte også at de 30 årene jeg hadde vært borte fra sosionomyrket, hadde gitt meg en erfaring som kunne være nyttig om jeg skulle bli sosialarbeider igjen, sier Wiederstrøm. 60 søkte jobben i Klassekampen, og han fikk den. I disse dager slutter han i jobben som prosjektleder i OPUS, et selskap som driver med arealplanlegging og rådgivning i Bergen. Der har han jobbet i to omganger, sist siden 2013. Like før han slutter har han vært med å lande en næringspark på 186.000 m 2 tett på flyplassen på Flesland. En fyr med trøkk og energi I 20 år jobbet Gunnar Wiederstrøm som journalist i NRK Sogn og Fjordane, var redaktør i Gula Tidend, journalist og politisk redaktør i Bergensavisen og to perioder som journalist i Bergens Tidende (BT). Han sier det var et taktisk trekk å skrive som han gjorde i jobbsøknaden til Klassekampen. - Jeg vet av egen erfaring at de i avisene ofte sorterer bort de eldste søkerne. Men allerede på jobbintervjuet fikk jeg en god følelse av å være ønsket. Jeg har prestert som journalist på politikk og næringsliv på høyt nivå i mange år. Personlig er jeg en fyr med trøkk og energi, sier han, og går til den nye jobben med stor spenning, høye forventninger og glede over å være ansatt. Wiederstrøm vil ikke si noe galt om unge arbeidstakere, men tror at hans jevnaldrende er mindre syke og har større respekt og ansvarsfølelse for arbeidsplassen sin. Opplagskontrollen viser at Klassekampen er blitt større år for år. I tillegg til redaksjonen i Oslo har avisen kontor i Tromsø og Trondheim, og fra 1. oktober også kontor i Bergen, der det skal jobbe to journalister. De skal i tillegg til Bergen dekke Hordaland, Rogaland og Sogn og Fjordane. - Neste gang kunne det blitt meg Som 54-åring søkte Gunnar Wiederstrøm en ordinær jobb som politisk journalist i Bergens Tidende og fikk den. Men etter en stund gjennomførte avisen en nedbemanning. BT gikk målbevisst mot dem som nærmet seg 62 år og eldre og ville ha folk til å godta å gå av når de fylte 62 år. - Det syntes jeg var hensynsløst. Jeg så hvilken vei det gikk, nedbemanningene ville fortsette og jeg så for meg at om et par år så ville det være meg og mine jevnaldrende det ble pekt på. Så jeg sa opp jobben og fikk en pakke på fire måneders etterlønn fordi jeg var over 55 år. Samtidig hadde jeg sikret meg at jeg kunne gå tilbake og jobbe i OPUS, sier han. Hvorfor valgt BT å legge presset på de eldste arbeidstakerne? Wiederstrøm mener det handler om holdninger og at:
Å kvitte seg med dem som nærmer seg pensjonsalder er minste motstands vei.
Det oppleves mindre belastende å si opp 60-åringer enn 30-åringer.
Det er en oppfatning om at eldre representerer fortiden og ikke er omstillingsvillige.
Og at unge har høyere kompetanse på teknologi enn de eldre.
- Må ta ansvar for egen utvikling - Evne og vilje til omstilling og å lære nytt, forsvinner ikke med alderen. Men mange bedrifter er seg ikke bevisst at de kontinuerlig må bygge de ansattes kompetanse, særlig på teknologi. Mange ansatte har både lang og bred erfaring og endringsvilje. For å sikre at seniormedarbeiderne har den rette kompetansen, må det kontinuerlig kursing og kompetanseheving til. - Har ikke eldre arbeidstakere et eget ansvar for å holde seg på høyden? - Selvsagt. Skal du komme deg videre og være en god og attraktiv medarbeider, er det viktig å ikke sovne hen, men være villig til å prøve seg på nye ting. Og her ligger det noen ganger et nesten uoverstigelig hinder for arbeidsgiver. Det er ikke til å komme fra at enkelte eldre arbeidstakere har sluknet. - Protestér mot stereotypiene Gunnar Wiederstrøm er gift med psykolog Linn-Heidi Lunde, som har skrevet bøkene Alder ingen hindring og Myter om aldring. Så det er naturlig å spørre om dette har påvirket hans egne holdninger? - Vi har vært sammen i over 30 år, så det er klart jeg er påvirket. Min kone er flink til å være en ambassadør for gode holdninger til aldring. Hun har vært opptatt av dette i mange år. Det er viktig å protestere mot stereotypiene som gjelder alder, som at eldre mangler omstillingsvilje, at arbeidskapasiteten går ned og at læringsevnen svekkes. Eller det at noen tror at vi fordi vi har passert 60 så må det tilrettelegges for oss. Hvorfor skal journalister slippe kveldsvakter etter fylte 50 år og hvorfor skal vi ha en ekstra ferieuke etter fylte 60 år? spør han. - Når det er sagt. Påvirkningen fra hennes side er viktig. Men jeg hadde ikke sluknet hen uansett.
