NFF-magasinet
13.05.2024
Fengselet i Minas Gerais i Brasil har 200 fanger - og ingen fengselsbetjenter. Domfelte står i kø for å sone i det unike fengselet.
I et land som Brasil, med enorme sosiale problemer, fattigdom og arbeidsledighet, er tilbakeføring i samfunnet ekstra utfordrende.
- Fengslene er stappfulle, og mange sitter i varetekt lenge, forteller Etienne Martins, som er føderal dommer i São Paulo.
Juristen har besøkt mange fengsel før. Han er like spent som oss da vi stanser utenfor porten til landsbyfengselet drevet av organisasjonen The Association for the Protection and Assistance of the Convicted (APAC) i delstaten Minas Gerais nesten fire timer kjøring fra Sao Paulo. Her har han aldri vært før.
Tre straffenivå
Vi skal besøke et mannsfengsel med 200 plasser. Det har tre ulike straffenivå med både lukket, halvåpen og åpen avdeling i Pouso Alegre.
De som sitter inne i åpen avdeling, jobber i lokalsamfunnet, mens de andre har arbeidsoppgaver eller studerer i anstalten.
En innsatt er portvakt og ønsker oss velkommen og viser vei oppover en grusvei med små palmer og gjerder på hver side. De står der for at kyrne og de andre dyra som beiter ikke skal rømme.
Dette fengselet produserer varer og tjenester til lokalsamfunnet og drives som en gård med kuer, griser og 5000 kaffeplanter, og dyrker masse frukt og grønnsaker.
Fengsel uten voktere
Det unike med denne fengselsmodellen er at fengselet drives uten fengselsbetjenter og administreres kun av innsatte, tidligere fanger og frivillige fra lokalsamfunnet.
Det brasilianske strafferettsystemet sliter med økonomien og i gjennomsnitt koster det omtrent 400 dollar per måned per innsatt i Brasils fengsler. Da gjelder det også å ha effektive rehabiliteringsprogrammer, slik de har i dette fengselet.
Fengselsleder Ailton Oliveira Silva møter oss sammen med kollegene i en blå T-skjorte. Han har selv har sonet 17 år i fengsel. Nå har han jobbet i 14 år og synes det er ekstra meningsfylt å jobbe her.
- Det er ingenting som er mer meningsfylt enn å se at beboerne lykkes og får seg jobb når de slipper ut, sier han.
Utenfor hovedinngangen står det: «Her ønsker vi mannen velkommen, men lar kriminaliteten være på utsiden».
- Det mottoet følger vi, og her legger vi vekt på medmenneskelighet, kjærlighet og rehabilitering, sier han.
De frivillige som er her har hvite t-skjorter på og det finnes ingen uniformerte. Smilene og latteren sitter
Les opprinnelig artikkel- Fengslene er stappfulle, og mange sitter i varetekt lenge, forteller Etienne Martins, som er føderal dommer i São Paulo.
Juristen har besøkt mange fengsel før. Han er like spent som oss da vi stanser utenfor porten til landsbyfengselet drevet av organisasjonen The Association for the Protection and Assistance of the Convicted (APAC) i delstaten Minas Gerais nesten fire timer kjøring fra Sao Paulo. Her har han aldri vært før.
Tre straffenivå
Vi skal besøke et mannsfengsel med 200 plasser. Det har tre ulike straffenivå med både lukket, halvåpen og åpen avdeling i Pouso Alegre.
De som sitter inne i åpen avdeling, jobber i lokalsamfunnet, mens de andre har arbeidsoppgaver eller studerer i anstalten.
En innsatt er portvakt og ønsker oss velkommen og viser vei oppover en grusvei med små palmer og gjerder på hver side. De står der for at kyrne og de andre dyra som beiter ikke skal rømme.
Dette fengselet produserer varer og tjenester til lokalsamfunnet og drives som en gård med kuer, griser og 5000 kaffeplanter, og dyrker masse frukt og grønnsaker.
Fengsel uten voktere
Det unike med denne fengselsmodellen er at fengselet drives uten fengselsbetjenter og administreres kun av innsatte, tidligere fanger og frivillige fra lokalsamfunnet.
Det brasilianske strafferettsystemet sliter med økonomien og i gjennomsnitt koster det omtrent 400 dollar per måned per innsatt i Brasils fengsler. Da gjelder det også å ha effektive rehabiliteringsprogrammer, slik de har i dette fengselet.
Fengselsleder Ailton Oliveira Silva møter oss sammen med kollegene i en blå T-skjorte. Han har selv har sonet 17 år i fengsel. Nå har han jobbet i 14 år og synes det er ekstra meningsfylt å jobbe her.
- Det er ingenting som er mer meningsfylt enn å se at beboerne lykkes og får seg jobb når de slipper ut, sier han.
Utenfor hovedinngangen står det: «Her ønsker vi mannen velkommen, men lar kriminaliteten være på utsiden».
- Det mottoet følger vi, og her legger vi vekt på medmenneskelighet, kjærlighet og rehabilitering, sier han.
De frivillige som er her har hvite t-skjorter på og det finnes ingen uniformerte. Smilene og latteren sitter
