AddToAny

Feminint sound = dårlig dansemusikk?

Feminint sound = dårlig dansemusikk?
Jenter sendes ut av køen fordi de ikke er kule nok. Kvinnelige DJ-er får ikke jobber fordi de spiller feminin musikk. Kvinnediskriminering er utbredt i klubbmiljøet, hevder musikkforsker.
Mer om Musikk Mer om Diskriminering Mer om Kjønnsperspektiver i forskning Det tar lang tid for kvinnelige DJ-er å riste av seg et feminint stempel, ifølge postdoc ved UiO, Tami Gadir. Tyske Ellen Allien er blant dem som ikke har en hyperfeminin scenestil. (Photo: Burlot/Flickr)

Utenfor en stor klubb i Edinburgh er køen lang, og mange stoppes av de strenge dørvaktene. En jentegjeng har pyntet seg for å gå ut på byen etter noen drinker. Har dere havnet på feil sted, jenter?, spør vakta, og sender gjengen ut av køen. Forklaringen: De passet liksom ikke inn, for på denne klubben er det en mer seriøs vibe.

Dette er en typisk situasjon fra Tami Gadirs feltarbeid. Hun er postdoktor ved Institutt for Musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo, og forsker på kvinners erfaringer i det elektroniske musikkmiljøet. Det er spesifikt kvinnelige DJ-er hun forsker på, men ifølge henne gjennomsyrer kjønnsforskjellene hele miljøet.

Kvinnediskriminering i tre dimensjoner

- Hva har du funnet i forskningen din?

- Mitt helt klare funn er at kvinner er marginaliserte på den elektroniske dansemusikkscenen. Det er langt flere menn enn kvinner som er DJ-er.

- Så er det diskrimineringen når de er på jobb. Det kan være kommentarer om at de ikke kan bruke utstyret, eller faktisk trakassering fra mannlige kollegaer eller andre i miljøet. De fleste beskriver noe diskriminering. Noen plages mer av det enn andre, og noen har utviklet strategier for å bry seg mindre om den.

I tillegg finnes det stereotype oppfatninger om kvinners smak, og hva slags musikk kvinner produserer og spiller, forteller Gadir.

- Det eksisterer en bisarr forestilling om at man kan forutsi hva slags musikk kvinner vil danse til. For eksempel antas det at kvinner liker musikk med vokal eller mykere musikk i høyere tonearter bedre enn det mennene på dansegulvet gjør. Man antar derimot at menn foretrekker et mer aggressivt og hardt sound, eller dypere bass. Dette med musikksmak og kjønn ser ut til å være en veldig utholdende myte.

- Det vanligste er å bruke metaforer for å beskrive musikk. Og ofte impliserer disse metaforene kjønn.

Det er disse tre dimensjonene hun har sett nærmere på, kvinners manglende tilstedeværelse på klubbenes programmer, deres ubehagelige erfaringer på jobb eller på dansegulvet, og det kjønnede symbolspråket som brukes for å vurdere musikk.

Postdoc ved Institutt for musikkvitenskap UiO, Tami Gadir forsker p�

Les mer

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt