Fagpressenytt

Tølgene slår inn mot stranda noen hundre meter fra observasjonspostene ved Grense Jakobselv mellom Norge og Russland. Et lite telt står og blafrer på et frimerkestort område foran det store, nærmest uendelige Barentshavet. To kajakker ligger godt oppe på land, og et lite menneske står krumbøyd og hutrer ved siden av, mens blikket farer over horisonten. I vel et år har hun gledet seg til å skyve farkostene ut på sjøen og begynne den lenge planlagte ferden - hun og kjæresten skal padle herfra til Kristiansund. En distanse på mange hundre kilometer, langs verdens vakreste kyst.
- Hjelpe meg, sier Elin Maridal. - Hva gjør vi nå?
- Vi må bare være tålmodige, sier Inge Gudmundsen. - Været kan vi ikke styre.

BEGYNNELSEN
Vi sitter hjemme på kjøkkenet til Elin seks år etter den amputerte starten på kajakkeventyret i 2012. Hun og Inge ler godt når de forteller om ventetiden i flere iskalde julidager, men der og da var det ikke morsomt.
Året før hadde de slukt boka «Kajakäventyr längs norska kusten: ett äventyr i kajak med eftertanke», som svenske Barbro Lindman ga ut i 2008. Hun hadde padlet hele norskekysten alene, og skrev forrykende godt om turen.
- Så begynte vi å snakke om at vi kunne gjøre det samme, men på vår måte. Vi kunne ikke ta tre måneder fri for å padle, men som lærere hadde vi lang sommerferie og ja, hva med å legge opp til en tur som kunne ta flere somre?
Inge og Elin snakker fort. De møttes på dugnad med Kristiansund og Nordmøre Turistforening, og har en helt egen tone seg imellom.
- Skikkelig planlegging begynte vi med i januar 2012. Det er mye logistikk som må på plass før en kan dra av gårde, forteller de.
Kajakkene var sendt fra Kristiansund til Kirkenes, fulle av utstyr, en uke i forveien. Inge og Elin dro etter med fly, fylt av forventninger og sommerfugler i magen, og endte med å ligge værfaste før første åretak.
- I boka «Den Norske Los» står det at farvannet ved Varangerhalvøya er fælt. Kan hende var det helt greit at vi bestemte oss for å pakke sammen, sier Elin.
For det var akkurat det de gjorde: De returnerte til Kirkenes, lastet kajakker og utstyr tilbake på Hurtigruta, og seilte til Honningsvåg i Nordkapp kommune, der vinden løyet og de for alvor kunne starte turen.
- Under planleggingen og absolutt langs hele kysten, har vi vært enige om to ting: Veien er målet, og det ligger ingen prestisje i kajakkprosjektet vårt. At vi startet fra Nordkapp var en konsekvens av vårt viktigste prinsipp om å aldri legge fra land når værgudene ikke er med oss, sier Inge.

GJESTFRITT
Så endelig er de der, halvt båt og halvt menneske, med noen centimeter klaring mellom seg og havoverflaten. Kajakkene ligger dypt i