Nettverk
03.12.2019
Tross manglende oppgjør med sin fascistiske fortid, var Spania inntil i fjor ett av få land i Europa hvor ultrahøyre spilte en marginal rolle i politikken. Men ved parlamentsvalget i Spania 10. november fikk partiet VOX 15 prosent av stemmene, og ble landets tredje største parti.
Det er ulike meninger om hvorvidt partiet er et ultrahøyre parti eller et fascistisk parti, uten at det har stor praktisk politisk betydning. Partiets fanesaker ligner til forveksling andre høyreradikale partier, nasjonalisme, angrep på minoriteter, på fagbevegelsen, på feminister og skattelettelser og nedbygging av velferdsstaten. Den katalanske folkeavstemningen om uavhengighet for regionen 1. oktober 2017 ble møtt med politivold, fengsling av katalanske politikere og sentralstyring av regionen. Avstemningen forandret også det politiske landskapet i Spania. Blant annet strømmet velgere i store skarer til partiet VOX ved regionvalget i Andalucia i desember 2018. I dag styrer de flere regioner sammen med de to andre høyrepartiene Partido Popular og Ciudadanos.
NÅ SER DET ut til at den nye politiske situasjonen i Spania har bidratt til at venstresida har funnet sammen for å danne en koalisjonsregjering som kan stanse ultrahøyres vekst og politiske innflytelse. Om de vil lykkes er en annen sak. En regjering uten et klart flertall vil selvsagt møte betydelige utfordringer i et parlament preget av sterkt kryssende interesser. Ultrahøyrepartier og politikere har betydelig framgang i land som USA, i en rekke latinamerikanske og europeiske land. De samarbeider etter hvert godt med den økonomiske eliten, og støttes også av konservative religiøse bevegelser. De forfekter en neoliberalistisk og nasjonalistisk politikk, hyller nasjonale symboler og militæret og angriper venstresida, fagforeningene, feminister og minoriteter. De har fått poli
Les opprinnelig artikkelNÅ SER DET ut til at den nye politiske situasjonen i Spania har bidratt til at venstresida har funnet sammen for å danne en koalisjonsregjering som kan stanse ultrahøyres vekst og politiske innflytelse. Om de vil lykkes er en annen sak. En regjering uten et klart flertall vil selvsagt møte betydelige utfordringer i et parlament preget av sterkt kryssende interesser. Ultrahøyrepartier og politikere har betydelig framgang i land som USA, i en rekke latinamerikanske og europeiske land. De samarbeider etter hvert godt med den økonomiske eliten, og støttes også av konservative religiøse bevegelser. De forfekter en neoliberalistisk og nasjonalistisk politikk, hyller nasjonale symboler og militæret og angriper venstresida, fagforeningene, feminister og minoriteter. De har fått poli
