Norsk Landbruk
22.08.2024
INDRE ØSTFOLD: Sett over mange år, er det høsthveten som har vært den klart mest lønnsomme produksjonen for Svend Gunnar Kvakstad.
Svend Gunnar og kona Runa har en produksjon på totalt 1 480 dekar, 65 dekar av disse er grasstriper mot vassdrag. I år har familien høsthvete på 320 dekar, bygg på 400 dekar, vårhvete på 200 dekar, havre på 150 dekar og åkerbønner på 120 dekar.
- Det er uten tvil høsthveten som har vært den mest lønnsomme over mange, mange år. Men siden 2018 har vi slitt med den fordi en del av høsthveten ikke har klart å overvintre. Dermed har jeg måttet så om, forteller Svend Gunnar. I disse årene har imidlertid vårkornet gitt veldig bra avlinger for kornprodusenten.
- Jeg ser godt forgrødeeffektene. Det er kjempebra å så høsthvete etter åkerbønner, men der jeg har sådd høsthvete etter høsthvete, har det gjerne vært litt ullent. Jeg har prøvd å legge meg på en standard med en tredjedel høsthvete, men det er litt vanskelig jord her. Jeg har en del jord som står mye under vann om høsten, og som derfor er dårlig egnet til høsthvete, sier han.
PROTEINVEKSTER
Svend Gunnar (43) forteller at han har en tiårsplan som han følger.
- Jeg prøver å få plassert proteinvekstene og havren inn i denne planen, og ha vekstskiftet på plass. Men ingen år er like, så jeg lærer etter hvert.
Planen er å bytte på å ha åkerbønner og erter. - I år har vi åkerbønner, for det passer bra til jordarten vi har. Den har en fin nok struktur. Ertene passer bedre for stivere jord, fordi disse har bedre rotsystem. Erfaringen min er at jeg får veldig mye mer jordliv etter åkerbønner og erter, sier Svend Gunnar.
Han er overbevist om at det har skjedd målbare klimaendringer, og at vekstsesongen har blitt vesentlig lenger.
- Jeg synes spesielt høsten har blitt mye varmere. Jeg husker jeg som gutt var med på elgjakta i oktober, og at det da ofte var snø, mens nå går vi gjerne kortermet i jakta. Det er heller ikke mange år siden ingen rundt her vurderte å dyrke åkerbønner. Da var det ikke vekstsesong for dette i det hele tatt, forteller han.
HUSDYRGJØDSEL
Svend Gunnar opplyser at det stort sett er mellomleire på jordene hans, men at det er store variasjoner fra veldig moldfattig, stiv leire til veldig moldrik og fin jord. For å få opp moldinnholdet i jorda, har han fangvekster på en del jorder.
- Jeg har også en snill nabo som kjører grisemøkk på det verste arealet jeg har, forteller han.
Siden det ikke er mange gårder med husdyr i området, er det stor etterspørsel etter husdyrgjødsel blant kornprodusentene. Noen bønder har også gjort avtaler med bønder i Rogaland om å ta imot husdyrgjødsel fra disse, i bytte mot halmballer.
- Jeg forstår at bø
Gå til mediet- Det er uten tvil høsthveten som har vært den mest lønnsomme over mange, mange år. Men siden 2018 har vi slitt med den fordi en del av høsthveten ikke har klart å overvintre. Dermed har jeg måttet så om, forteller Svend Gunnar. I disse årene har imidlertid vårkornet gitt veldig bra avlinger for kornprodusenten.
- Jeg ser godt forgrødeeffektene. Det er kjempebra å så høsthvete etter åkerbønner, men der jeg har sådd høsthvete etter høsthvete, har det gjerne vært litt ullent. Jeg har prøvd å legge meg på en standard med en tredjedel høsthvete, men det er litt vanskelig jord her. Jeg har en del jord som står mye under vann om høsten, og som derfor er dårlig egnet til høsthvete, sier han.
PROTEINVEKSTER
Svend Gunnar (43) forteller at han har en tiårsplan som han følger.
- Jeg prøver å få plassert proteinvekstene og havren inn i denne planen, og ha vekstskiftet på plass. Men ingen år er like, så jeg lærer etter hvert.
Planen er å bytte på å ha åkerbønner og erter. - I år har vi åkerbønner, for det passer bra til jordarten vi har. Den har en fin nok struktur. Ertene passer bedre for stivere jord, fordi disse har bedre rotsystem. Erfaringen min er at jeg får veldig mye mer jordliv etter åkerbønner og erter, sier Svend Gunnar.
Han er overbevist om at det har skjedd målbare klimaendringer, og at vekstsesongen har blitt vesentlig lenger.
- Jeg synes spesielt høsten har blitt mye varmere. Jeg husker jeg som gutt var med på elgjakta i oktober, og at det da ofte var snø, mens nå går vi gjerne kortermet i jakta. Det er heller ikke mange år siden ingen rundt her vurderte å dyrke åkerbønner. Da var det ikke vekstsesong for dette i det hele tatt, forteller han.
HUSDYRGJØDSEL
Svend Gunnar opplyser at det stort sett er mellomleire på jordene hans, men at det er store variasjoner fra veldig moldfattig, stiv leire til veldig moldrik og fin jord. For å få opp moldinnholdet i jorda, har han fangvekster på en del jorder.
- Jeg har også en snill nabo som kjører grisemøkk på det verste arealet jeg har, forteller han.
Siden det ikke er mange gårder med husdyr i området, er det stor etterspørsel etter husdyrgjødsel blant kornprodusentene. Noen bønder har også gjort avtaler med bønder i Rogaland om å ta imot husdyrgjødsel fra disse, i bytte mot halmballer.
- Jeg forstår at bø
