Ole Erik henger ei bjelle på Cecilie. Det er tidlig morgen på Rena, men julivarmen steker godt på et par støvler og en arbeidsdress. Cecilie er forresten ei melkeku. Og det er hennes oppgave å lede resten av melkebesetninga ut fjøsporten og ut på utmarksbeite.
Men Cecilie er bedagelig anlagt. Og hun er langt ifra den første til å rusle ut i sommerdagen.
- Jeg tror jeg må velge meg ei bedre bjelleku. Kanskje blir det Hedvig neste gang, kommenterer Ole Erik i forbifarten.
Bonden og kårkallen Ola Dufseth jager de 13 damene ut i sola, og ut langs den nyanlagte veien, til dyra etter hvert finner skygge i skogen.
- De kommer alltid tilbake til fjøset utpå ettermiddagen. Det er utrolig hva litt lett melkespreng kan gjøre med kutrafikken, sier Ole Erik.
LAR KU OG KALV GÅ SAMMENOle Erik Dufseth og samboer Hanne Amundsen er inne i sitt første driftsår i den nye driftsbygningen på Vivelstadsvea Søndre på Rena. Fjøset er 700 kvadratmeter stort og bygget som en hybrid mellom melkeku- og ammekufjøs.
Det var to ting som sto på ønskelista, da paret skulle bygge. Det ene var at de skulle utnytte utmarksbeite, som ligger tett inntil fjøset, som før. Det andre var at kalven skulle få lov til å gå sammen med kua de to første månedene etter kalving.
- Det er Hanne som har vært pådriver på ku- og kalveprosjektet. Hun er utdannet veterinær og setter dyrevelferd høyt. Derfor, når vi først skulle bygge, var det spennende å tenke litt utenfor boksen, sier Ole Erik.
- Vi har vært veldig inspirerte av Hans Arild Grøndal, han som produserer Nyr, forteller Hanne.
- Selv om vi er gode på dyrevelferd her i Norge, vil det alltid være rom for forbedringer. Og da kan vi forsøke å gå foran som et godt eksempel, sier veterinæren.
- DEN PERFEKTE UTMARKSKUA LIGNER EN ELGFortsatt bruk av utmarksbeite var også viktig for paret i enden av Åsbygdsveien. De bor sånn til, at man praktisk talt kan kalle produksjonen seterdrift. Dog uten en eneste krone i setertilskudd.
- Når vi bor som vi gjør her, med utmarksbeite rett uten
