Svaret på når 29-åringen bestemte seg for å bli bonde, er enkelt. Det har han alltid visst. Historien om den gangen han nektet å feire 17. mai, husker han ikke selv. Det var han for liten til, så historien har han fra mor. Men harving var viktigere enn is, brus og pølse også da.
Gården til kornbonden ligger som de fleste andre gårder i ravinelandskap på en bakketopp, ved innsjøen Øyeren i Akershus. Mange har kanskje et indre bilde av kornåkre på det sentrale Østlandet, som duver svakt i vinden på store og godt arronderte jorder. Men den 100 dekar store gården på Gan, som oldeforeldrene til Dan Amund Lybæk Jensen kjøpte i 1955, er ikke av de mest lettdrevne. Gansdalen, en mil sør for Fetsund, består av mindre daler og bratte sider, der jorda består av store mengder leire.
LEIDE BORT JORDAAllerede på starten av 1970-tallet ble de siste dyra på gården solgt, og midt på 1990-tallet ble kornjorda leid bort til Dan Amund sin onkel.
- Far min er blomsterhandler, og han har sin høysesong midt under våronna, så da besteforeldrene mine ville gi seg med gårdsdrifta, ble det til at onkelen min leide jorda. Han driver gård på den andre siden av Østfold-grensa, forteller han.
De to voksne generasjonene så tidlig at guttungen på Nordre Gjestad var født bonde, og da guttungen ble 16, overtok far gården for å leie den ut til sønnen. Det er snart 14 år siden, og siden den gang har Dan Amund vært bonde.
- Da jeg var ferdig med ungdomsskolen, var jeg fast bestemt på å kutte ut mer skolegang for å bli bonde. Men så fortalte en kamerat som skulle begynne på jordbruksskolen på Hvam, at skolen hadde 36 traktorer og fire gravemaskiner, og da fant jeg ut at det gikk an å gå mer på skole likevel, sier han og smiler.
KJØPTE TRAKTOR OG DUMPERHENGERDet ble to år på linja for anleggsgartnere, før han skiftet kurs og begynte
