Avdelingsdirektør Dag Holen i Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) forteller at ekspertene nå for første gang siden 2011 ser en liten tilbakegang i antallet seniorer som velger å ta ut alderspensjon tidlig.
Holen sitter i utvalget som kalles «Pensjonspolitisk arbeidsgruppe». Utvalget vurderer virkningene av pensjonsreformen fortløpende for å se om reformen virker etter hensikten. Årets rapport ligger på ASDs websider med overskriften «Arbeid, pensjon og inntekt i den eldre befolkningen».
Holen fremhever et viktig og overordnet poeng fra arbeidsgruppens rapport, både i år og i tidligere år: Pensjonsreformen har gitt en økt yrkesaktivitet, særlig i den delen av privat sektor som omfattes av privat AFP.
Holder seg høyt
Avdelingsdirektøren understreker at stagnasjonen i antallet nye alderspensjonister finner sted på et veldig høyt nivå. Det er altså fortsatt veldig mange mennesker som velger å ta ut alderspensjon, men som samtidig fortsetter i lønnet arbeid.
- Men hvorfor har veksten stoppet opp? - Pensjonsreformen ga seniorene anledning til å ta ut pensjon samtidig som de kunne fortsette i jobb. Det fristet nok mange. Det er menneskelig å ønske seg mange penger på en gang. Utviklingen da pensjonsreformen trådte i kraft i 2011 ble sterkere enn vi trodde. Vi opplevde en voldsom økning i antallet alderspensjonister. Vi fant i grunnen at dette tradisjonelle begrepet alderspensjonister måtte omdefineres, sier Holen. - Kanskje vi nå ser at det er en økende kunnskap om hvordan levealderen og helsen utvikler seg for de eldre årskullene. Lever du lengre, kan det være smart å spare litt pensjon, slik at du har litt kortere tid å spre pensjonen på senere i livet. For da får du en høyere årlig pensjon, og hvis du ser at du kanskje kan komme til å leve ganske lenge, kan det være greit.
- Man har vel gjort slike vurderinger tidligere også? - Jo, absolutt. Men samtidig har mange av oss en tendens til å undervurdere hvor lenge vi vil leve, og hvor aktive vi blir i senere faser av livene våre. Kanskje endrer vi holdningen litt etter hvert. - Men i praksis har følgende vist seg tidligere: Folks evne til å spare er ofte noe lavere enn viljen til å spare, sier Holen.
Økt kunnskap
Flere pensjonseksperter minner også ofte om at oppmerksomheten om den egne pensjonen har økt kraftig siden pensjonsreformen kom for over syv år siden. Reformen bidro til å gi den enkelte et større ansvar for egen pensjon. Analyser og nyhetsmeldinger om pensjonsordningene har økt kraftig i nyhetsmediene. Det gjelder både ulike sider ved pensjonsordningene, utviklingen i levealder og den enkeltes valgmuligheter, med sparing etc.
- Så du antyder at kunnskapen om hvordan pensjonsordningene egentlig virker, tross alt har økt de senere årene? - Øket informasjon kan i hvert fall gi endringer i atferden. Og så har man tidligere undervurdert hvor lenge man lever. Kanskje dette siger litt inn etter hvert. Nye årskull står tross alt overfor en tøffere levealdersjustering enn de første par årskullene, sier Holen. - Hva har vi brukt pengene til, hvis vi har tatt ut alderspensjon og fortsatt vært i jobb? - Har vi helsen til det, oppgir mange at de vil nyte livet. I tillegg er det en del som vil sikre arvingene, og noen har også behov for å spare pengene til større prosjekter senere, sier Holen.
Årlig barometer
Den årlige rapporten fra Pensjonspolitisk arbeidsgruppe følges med stor interesse, både av partene i arbeidslivet og ikke minst blant samfunnsøkonomer som er opptatt av hvordan Norge håndterer eldrebølgen.
Pensjonspolitisk arbeidsgruppe ble etablert som en undergruppe av Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd i 2008. Dette rådet har siden 2004 vært et samarbeidsforum for arbeidsministeren og lederne i de store organisasjonene i arbeidslivet.
Arbeidsgruppen er på sin side sammensatt av representanter for partene i arbeidslivet og blir ledet av Arbeids- og sosialdepartementet.
Siden 2013 har arbeidsgruppen utarbeidet årlige rapporter om utviklingen på pensjonsområdet. Den sjette rapporten ble publisert på forsommeren 2018. På pensjonsområdet kan forandringene fra år til år være ganske små, men rapporten gir et inntrykk av de lange trendene.
Trender over flere år
Årets rapport fra Pensjonspolitisk arbeidsgruppe har et par hovedkonklusjoner:
Antallet alderspensjonister vokser sterkt.
Også utgiftene til alderspensjonene vokser sterkt. Det gjelder både utgiftene fra folketrygden og fra tjenestepensjonsordningene.
Hvorfor? Levealderen øker, og de store etterkrigskullene har nådd pensjonsalderen, forklarer arbeidsgruppen.
Tjenestepensjonene
Pensjonsekspertene følger også med på utviklingen i tjenestepensjonene. - Vi ser at innskuddspensjonsloven er blitt den dominerende tjenestepensjonen. Vi ser også at det er stor spredning i tjenestepensjonene i privat sektor. Nær halvparten har minimumspensjonen på to prosent som er nedfelt i Obligatorisk tjenestepensjon (OTP), men mange har også adskillig bedre innskuddsordninger.
- Hva skjer når folk blir klar over at innskuddsordningene stort sett gir dem en pensjon over en 10-årsperiode, og at inntekten kan bli merkbart lavere når denne tjenestepensjonen forsvinner? - Vi vet ikke hvordan folk har kalkulert dette. Men husk at hovedbildet tidligere var at mange pensjonister ikke hadde tjenestepensjon og stort sett greidde seg med folketrygden. Men den store forskjellen for fremtidige pensjonister blir nok at svært få blir omfattet av de livsvarige ytelsesordningene på toppen av folketrygden som mange av dagens pensjonister fremdeles nyter godt av.
- Fallet i inntekten når tjenestepensjonen opphører kan nok bli merkbart. I dag er jo ytelsespensjonene fortsatt dominerende når du ser på utbetalingene. Det tar lang tid å forandre bildet. Endringer som er skjedd i 2001, får full effekt i 2060. - Det kan jo tenkes at den voldsomme interessen for å ta pensjon tidlig og fortsette i jobb, som altså har vært et viktig trekk fra pensjonsreformens ikrafttredelse i 2011, også peker mot at mange ikke er så bekymret for inntektsnivået den dagen de fyller 80+ år.
- Men kanskje mange er fanget av mytologien om at 80-åringene sitter stille ved spisebordet og filosoferer over livet, uten behov for reisebudsjetter etc. mens mange 80-åringer etter hvert blir spreke nok til å holde det gående med en ganske aktiv livsførsel?
- Ja, det kan være. Det er en fare for at mange av oss undervurderer hvor lenge vi blir spreke. Man ser på dagens 70- og 80-åringer og tenker at «slik blir det med oss også når vi kommer så langt». Men i virkeligheten blir fremtidens 80-åringer sunnere og mer aktive enn tidligere, sier avdelingsdirektøren. - Behovet for å ha en litt mer romslig økonomi kan dessuten melde seg på høyst ulike områder. Det er ikke bare fritidsreiser som koster penger. Kanskje trenger du som 80-åring en ny leilighet med god atkomst og tilgjengelighet. Kanskje er det hjelpemidler eller medisiner som du må ha, sier Holen.
Reallønnen
Realverdien av alderspensjon fra folketrygden har hatt en svak utvikling de siste par årene som følge av at alle arbeidstakere har hatt en lav reallønnsvekst. Realinntektene til personer over 62 år har riktignok økt kraftig de siste ti årene, særlig som en følge av muligheten til å kombinere full jobb og full pensjon etter at pensjonsreformen trådte i kraft i 2011, men realveksten har vært avtagende siden 2010. Omslaget i norsk økonomi ga også en negativ realvekst i 2016.
Mye tyder på at reallønnen vil få en bedre utvikling i de neste par år. Anslag fra Norges Bank og SSB denne sommeren går ut på at reallønnsutviklingen vil ta seg merkbart opp i 2019 og 20230.
Offentlig omlegging
- Hvordan vil omleggingen av offentlig tjenestepensjon slå ut på yrkesdeltakelsen i offentlig sektor, tror du? - Det blir spennende å se. Vi så jo at omleggingen av AFP til en livsvarig påslagsordning i privat sektor i 2011 førte til en kraftig vekst i yrkesdeltakelsen for 62-åringene i 2011. Den høyere yrkesdeltakelsen har holdt seg senere.
I offentlig sektor har yrkesdeltakelsen ligget noe høyere enn den gjorde i privat sektor før AFP ble lagt om. Det kan bli et merkbart oppsving også i offentlig sektor når nye AFP i offentlig sektor slår inn fra 1963-kullet og fremover, men kanskje ikke like sterkt som i privat sektor for noen år siden.
- Hvordan slår levealdersjusteringene ut? - Levealdersjusteringen har hatt en moderat innvirkning på pensjonene så langt. Ser du på 67-åringene i 2018, altså dem som er født i 1951, så får de en nedjustering av pensjonene på fire prosent på grunn av levealdersjusteringen. Akkurat for disse første kullene gikk den forventede levealderen merkbart opp, men bare halvparten av levealdersjusteringen ble tatt ut for disse kullene. Det blir annerledes for senere årskull.
Hovedtyngden av innsparingene på pensjonsområdet til nå er at vi har en lavere regulering av alderspensjonene enn lønnsveksten. Men på lang sikt blir virkningen av levealdersjusteringen gradvis større, sier Holen.
