Bondebladet
16.04.2026
Den brasilianske skogloven regnes som en av verdens strengeste. Grønnsakbonde Flavio Marchesin gjorde dyrka mark om til skog på gården sin lenge før det ble et krav. Marie Hatlevoll
Bærekraft klinger godt i Flavios ører. Gården hans er relativt liten i brasiliansk målestokk, 14 hektar, men jorda utnyttes såpass godt at tre familier kan leve av den.
Faren min kjøpte gården i 1972. Da han begynte å dyrke jorden, gjorde han inngrep på gården uten å kjenne til hvilke miljøkonsekvenser det ville gi. Mye av jorden ble etter hvert utarmet, forteller han.
Da Flavio overtok gården, gjorde han flere store endringer. I 2007 planta han skog langs elva som renner gjennom eiendommen, og han gikk bort fra å drive gården på det han kaller den komfortable måten. Det vil si store monokulturer med mais, soya eller sukkerrør.
Gamle grønnsaksarter
Rundt 30 prosent av arealet er nå vernet natur, og han bruker fem hektar til egen produksjon. Resten av jorda leier han ut til en nabo som dyrker mais.
Vi har valgt å satse på en variert og til dels tidkrevende produksjon, med en del nisjeprodukter som gir bedre betalt enn tradisjonelle landbruksvarer. Vi dyrker blant annet PANC-vekster, som er hardføre, spiselige vekster som det moderne landbruket og forbrukerne i stor glad har glemt, forteller Flavio.
En av dem er Ora-pro-nóbis, en brasiliansk plante som er svært rik på kalium, kalsium og proteiner.
Det kreves litt ekstra kunnskap ved tilbered
Gå til mediet Faren min kjøpte gården i 1972. Da han begynte å dyrke jorden, gjorde han inngrep på gården uten å kjenne til hvilke miljøkonsekvenser det ville gi. Mye av jorden ble etter hvert utarmet, forteller han.
Da Flavio overtok gården, gjorde han flere store endringer. I 2007 planta han skog langs elva som renner gjennom eiendommen, og han gikk bort fra å drive gården på det han kaller den komfortable måten. Det vil si store monokulturer med mais, soya eller sukkerrør.
Gamle grønnsaksarter
Rundt 30 prosent av arealet er nå vernet natur, og han bruker fem hektar til egen produksjon. Resten av jorda leier han ut til en nabo som dyrker mais.
Vi har valgt å satse på en variert og til dels tidkrevende produksjon, med en del nisjeprodukter som gir bedre betalt enn tradisjonelle landbruksvarer. Vi dyrker blant annet PANC-vekster, som er hardføre, spiselige vekster som det moderne landbruket og forbrukerne i stor glad har glemt, forteller Flavio.
En av dem er Ora-pro-nóbis, en brasiliansk plante som er svært rik på kalium, kalsium og proteiner.
Det kreves litt ekstra kunnskap ved tilbered
