Fjell og Vidde
13.06.2016
Vi dro på sykkelferie til de vestligste øysamfunnene og ble møtt av storslagen natur og makeløs gjestfrihet.
Der er de, der er de!
7-åringen veiver med armene og tripper utålmodig, mens søster på ni endelig smiler uoppfordret. Helt siden sørgående hurtigbåt kastet loss i Meløy med kurs for Bergen for fire timer siden, en solid utholdenhetstest for eventyrlystne unger, har de stått ved ripa og speidet etter vennene Knut og Eirik. På Mjømna i Gulen, der hurtigbåten anløper denne solvarme dagen midt i juli, kaster barna seg i armene på hverandre og hyler av glede.
UT MOT HAVET Å finne våre egne hvite flekker på det langstrakte norgeskartet har blitt en sport. Denne gangen var det sykkel som framkomstmiddel, passe lange dagsetapper, lite biltrafikk, attraksjoner for barn og morsomme båtturer som var avgjørende faktorer for turens mål. Med på reisen er det som blir «bibelen» vår, Opptur kysten Bergen Stadt, med gode tips til hvor og hvordan komme seg rundt på øyene Gulen, Solund, Bulandet, Værlandet og Bremangerlandet, små øyriker i den vestligste delen av Norge. Dette er små øysamfunn med smale veier, hurtigbåt- og fergeanløp, lite turisme og få overnattingsmuligheter.
- Eg har høyrt om øyhopping i Hellas, sier Ingunn Skjelvan og smiler skjevt. - No er eg spent. Der er det eigne guidebøker for slike eventyr, her er vi på ville veger.
KORNELIUS KVAKK Vi ler og svinger oss på plass på tohjulingene våre. Ungene fyker framover, mens vi voksne må bruke hele kroppsvekten for å komme i gang. Tungt lastet med telt, soveposer, kokeutstyr, klesskift og ellers alt hva vi måtte trenge for sju døgn på hjul.
Veiene er forholdsvis smale og følger det bølgende landskapet som et dikt. På brua mellom Mjømna og Sandøyna må vi stoppe for å leke pinneleken til Ole Brumm, og i lang tid løper voksne og barn fra den ene siden av brua til den andre.
- Er det ingen som bor her, undrer Eirik, etter at vi har krysset veibanen et godt stykke tid uten å passe oss for en eneste bil.
- 60 fastboende på Mjømna, forteller Ingunn, men de er sikkert ute i båtene sine i dag.
Første etappe går til Skjerjehamn, nord på Sandøyna, der billedhugger Knut Steen plasserte sitt monument over kong Olav da hovedstaden ikke ville ha det.
- Var det en snill konge, undrer ungene da vi omsider kommer fram. Våre tanker går til kunstkritikeren Tommy Sørbø som for flere år siden mente statuen minnet om en krysning mellom Kornelius Kvakk, grunnleggeren av Andeby i Donald, og Kim Il Sung.
- Olav var høyt elsket og nå ønsker han velkommen til Kyst-Norge, sier Ingunn avvæpnende.
I Skjerjehamn er det ingen offentlige steder å sette opp teltene, men på plenene foran det gamle handelsstedet får vi campe og boltre oss. I havna ligger seilbåter og yachter, en og annen robåt og en kajakk. Vi er en kortesje på åtte på smale veier uten sykkelfelt, en trillende andeflokk med to fedre foran og to mødre bak for å gjete flokken. Fra Skjerjehamn tar vi en rundtur på Gulen, med
Gå til mediet7-åringen veiver med armene og tripper utålmodig, mens søster på ni endelig smiler uoppfordret. Helt siden sørgående hurtigbåt kastet loss i Meløy med kurs for Bergen for fire timer siden, en solid utholdenhetstest for eventyrlystne unger, har de stått ved ripa og speidet etter vennene Knut og Eirik. På Mjømna i Gulen, der hurtigbåten anløper denne solvarme dagen midt i juli, kaster barna seg i armene på hverandre og hyler av glede.
UT MOT HAVET Å finne våre egne hvite flekker på det langstrakte norgeskartet har blitt en sport. Denne gangen var det sykkel som framkomstmiddel, passe lange dagsetapper, lite biltrafikk, attraksjoner for barn og morsomme båtturer som var avgjørende faktorer for turens mål. Med på reisen er det som blir «bibelen» vår, Opptur kysten Bergen Stadt, med gode tips til hvor og hvordan komme seg rundt på øyene Gulen, Solund, Bulandet, Værlandet og Bremangerlandet, små øyriker i den vestligste delen av Norge. Dette er små øysamfunn med smale veier, hurtigbåt- og fergeanløp, lite turisme og få overnattingsmuligheter.
- Eg har høyrt om øyhopping i Hellas, sier Ingunn Skjelvan og smiler skjevt. - No er eg spent. Der er det eigne guidebøker for slike eventyr, her er vi på ville veger.
KORNELIUS KVAKK Vi ler og svinger oss på plass på tohjulingene våre. Ungene fyker framover, mens vi voksne må bruke hele kroppsvekten for å komme i gang. Tungt lastet med telt, soveposer, kokeutstyr, klesskift og ellers alt hva vi måtte trenge for sju døgn på hjul.
Veiene er forholdsvis smale og følger det bølgende landskapet som et dikt. På brua mellom Mjømna og Sandøyna må vi stoppe for å leke pinneleken til Ole Brumm, og i lang tid løper voksne og barn fra den ene siden av brua til den andre.
- Er det ingen som bor her, undrer Eirik, etter at vi har krysset veibanen et godt stykke tid uten å passe oss for en eneste bil.
- 60 fastboende på Mjømna, forteller Ingunn, men de er sikkert ute i båtene sine i dag.
Første etappe går til Skjerjehamn, nord på Sandøyna, der billedhugger Knut Steen plasserte sitt monument over kong Olav da hovedstaden ikke ville ha det.
- Var det en snill konge, undrer ungene da vi omsider kommer fram. Våre tanker går til kunstkritikeren Tommy Sørbø som for flere år siden mente statuen minnet om en krysning mellom Kornelius Kvakk, grunnleggeren av Andeby i Donald, og Kim Il Sung.
- Olav var høyt elsket og nå ønsker han velkommen til Kyst-Norge, sier Ingunn avvæpnende.
I Skjerjehamn er det ingen offentlige steder å sette opp teltene, men på plenene foran det gamle handelsstedet får vi campe og boltre oss. I havna ligger seilbåter og yachter, en og annen robåt og en kajakk. Vi er en kortesje på åtte på smale veier uten sykkelfelt, en trillende andeflokk med to fedre foran og to mødre bak for å gjete flokken. Fra Skjerjehamn tar vi en rundtur på Gulen, med
