Nettverk
13.02.2018
18. desember 2008 år avgjorde EU-domstolen den såkalte Laval-saken. Den dreide seg om hva slags vilkår utenlandske arbeidstakere skulle arbeide under i Sverige. Dommen var et knusende nederlag for europeisk fagbevegelse: Arbeidstakere hadde kun krav på minstelønn, og ikke svensk tarifflønn.
JEG HADDE AKKURAT startet en tidlig juleferie på hytta som så vidt var blitt varm.
Da ringte telefonen fra et belgisk nummer. Det var Alf Ole Ask, Aftenpostens korrespondent i Brussel. Han gikk rett på sak:
- Dere tapte på alle punkter. Jeg ble nærmest sjokkert, og trodde ikke det han sa.
Sverige satt i klisteret blant annet fordi de ikke hadde gjennomført utsendingsdirektivet på korrekt måte. Landet hadde hverken en lovbestemt minstelønn eller en tarifflønn som kunne almengjøres. Norge har det siste.
Utfallet i dommen fra den mektige og lite populære EU-domstolen skulle prege EUs politikk i ti år etterpå.
DET HELE STARTET som Vaxholmsaken. Kommunen Vaxholm i Stockholms skjærgård skulle bygge en ny skole og kontrakten hadde gått til et firma med navnet Laval fra Litauen. Det tok med
Les opprinnelig artikkelDa ringte telefonen fra et belgisk nummer. Det var Alf Ole Ask, Aftenpostens korrespondent i Brussel. Han gikk rett på sak:
- Dere tapte på alle punkter. Jeg ble nærmest sjokkert, og trodde ikke det han sa.
Sverige satt i klisteret blant annet fordi de ikke hadde gjennomført utsendingsdirektivet på korrekt måte. Landet hadde hverken en lovbestemt minstelønn eller en tarifflønn som kunne almengjøres. Norge har det siste.
Utfallet i dommen fra den mektige og lite populære EU-domstolen skulle prege EUs politikk i ti år etterpå.
DET HELE STARTET som Vaxholmsaken. Kommunen Vaxholm i Stockholms skjærgård skulle bygge en ny skole og kontrakten hadde gått til et firma med navnet Laval fra Litauen. Det tok med
