- Den Katja jeg er i dag, ville vært modig nok til å følge hjertet.
- Protesetekniker, sier bonden og vernepleieren Lars Kristian Grøholt.
- Det er et fascinerende håndverk. Og helt klart meningsfylt.
- Tømrer, svarer jusstudenten Emilie Enger Mehl. Oppvokst på gård som hun er, er hun praktiker like mye som teoretiker.
- Da kunne jeg brukt både kroppen og hodet til å forme noe. Det er et godt fysisk arbeid og det gir mening, sier hun.
- Klesdesigner, svarer Enok Groven, modell og miljøaktivist.
- Klesformgjevar (Enok holder seg gjerne til høgnorsk) er et yrke hvor jeg får brukt meg selv og som gir rom for selvstendighet. Her får jeg også brukt den estetiske sansen min, i tillegg til å jobbe med symbolikk og kunst.
Alle som én er de fornøyd med å ha bidratt til å fronte håndverk og yrkesutdanning gjennom deltakelsen i Anno. Men da de var tenåringer, valgte bare én av dem yrkesfag.
- Jeg valgte studiespesialisering fordi jeg ville inn på jusstudiene, sier 22 år gamle Emilie som også er politiker for Senterpartiet og fast møtende representant i fylkestinget i Hedmark.
- Men skulle jeg valgt noe praktisk nå, ville jeg blitt tømrer, beskriver hun: Det er mitt drømmeyrke dersom jeg skulle valgt å videreutvikle mine praktiske evner.
Enok valgte både studiespesialisering og yrkesfag. Det vil si, først startet han på restaurant- og matfag på Bergen yrkesskole. Så gikk han over til Tanks videregående skole i Bergen hvor han gikk tre år på allmennfag og tok språkfag (nåværende studiespesialisering). Så gikk han tilbake til restaurant- og matfag, denne gangen på Sandsli videregående, hvor han fullførte Vg 2. Men kokk ble han ikke.
- Hvorfor ikke?
- Det ble for lite tid til matlaging på skolen. Jeg mistet motivasjonen. Dessuten har jeg et stort behov for å være ute. Som kokk må du stå lange dager og kvelder inne. For meg ble det feil, sier Enok.
