Appell
17.11.2017
Som leder av Norsk Folkehjelps mineryddingsprogram i Colombia har Vanessa Finson vært både vitne til og deltaker i det er som blir karakterisert som den viktigste hendelsen i Colombias nyere historie: Fredsavtalen mellom regjeringen og landets eldste geriljabevegelse, Farc-EP.
Da Vanessa Finson begynte i Norsk Folkehjelp som rådgiver i 2009, var Colombia allerede ansett som et interessant land for minerydding. Etter et halvt århundre med borgerkrig mellom regjeringen og ulike væpnede grupperinger, er det bare Afghanistan som har flere landmineofre enn Colombia. Men tidligere ville ikke myndighetene gi sivile organisasjoner tilltatelse til å kartlegge eller rydde miner.
Situasjonen i landet hadde endret seg da Norsk Folkehjelp startet prosessen med å registrere seg og få tillatelse til å operere i landet. Forhandlingene om en fredsavtale mellom regjeringen og Farc-EP var i gang, og i 2015 henvendte partene seg - sammen med garantilandene Norge og Cuba - til Norsk Folkehjelp med en enestående forespørsel: Å utvikle, forhandle fram og koordinere et pilotprosjekt for minerydding i to regioner som tidligere hadde vært utilgjengelig for minerydding. Pilotprosjektet innebar at de to partene i konflikten måtte samarbeide om å rydde regionene for landminer.
UTFORMET PLAN PÅ BARKRAKKEN. Vanessa, som da var gravid i sjette måned, var den eneste i avdelingen for humanitær nedrustning som snakket spansk, og sammen med avdelingens ledelse og de ansatte i Colombia, tok hun utfordringen. Hun hadde fram til nå ledet arbeidet med avdelingens donoroppfølging, og før det hadde hun oppfølgingsansvar for Midtøsten, Balkan og Afrika. Å delta i pågående fredsforhandlinger hadde hun derimot aldri vært med på før.
- Normalt, når vi starter arbeidet i et nytt land, gjør vi det etter at konf
Gå til medietSituasjonen i landet hadde endret seg da Norsk Folkehjelp startet prosessen med å registrere seg og få tillatelse til å operere i landet. Forhandlingene om en fredsavtale mellom regjeringen og Farc-EP var i gang, og i 2015 henvendte partene seg - sammen med garantilandene Norge og Cuba - til Norsk Folkehjelp med en enestående forespørsel: Å utvikle, forhandle fram og koordinere et pilotprosjekt for minerydding i to regioner som tidligere hadde vært utilgjengelig for minerydding. Pilotprosjektet innebar at de to partene i konflikten måtte samarbeide om å rydde regionene for landminer.
UTFORMET PLAN PÅ BARKRAKKEN. Vanessa, som da var gravid i sjette måned, var den eneste i avdelingen for humanitær nedrustning som snakket spansk, og sammen med avdelingens ledelse og de ansatte i Colombia, tok hun utfordringen. Hun hadde fram til nå ledet arbeidet med avdelingens donoroppfølging, og før det hadde hun oppfølgingsansvar for Midtøsten, Balkan og Afrika. Å delta i pågående fredsforhandlinger hadde hun derimot aldri vært med på før.
- Normalt, når vi starter arbeidet i et nytt land, gjør vi det etter at konf
