Fjell og Vidde
03.12.2019
Interessen for skredkurs er rekordhøy. I Bodøs nærfjell samlet toppturentusiaster seg i fire dager for å «nerde om snø», lære å vurdere skredfaren i bratt terreng og øve på det verst tenkelige.- Skred!
En gruppe skikjørere ser forskrekket på hverandre i Valnesfjorden, like utenfor Bodø.
Skred? Her? Nå? Den overraskende beskjeden prosesseres.
- Sett alle skredsøkere i søk! Pulsen øker.
Biip - biip - biip - biip! - Jeg har signal.
- FUNN!
BRATTE LENGSLER
At det går skred i norske fjellsider, er på ingen måte et nytt fenomen. Over hele landet finnes fjellsider bratte nok til at snøen slipper taket og raser nedover. Nokså nytt er derimot folks voksende behov for å ferdes i disse fjellsidene, og størrelsen på etterspørselen etter detaljert kunnskap om skred og rutevalg i bratt terreng.
Aldri før har så mange gått på skredkurs gjennom Den Norske Turistforening (DNT). Også private aktører forteller om stor interesse for sine skredkurs. Skikjørerne som er samlet utenfor Bodø denne vinterhelgen, er blant de mange som har tatt innover seg at det ikke er risikofritt å ferdes i bratte vinterfjell.
- Vi må kunne mer om skredfare hvis vi vil være i terreng brattere enn 30 grader. Skal jeg føle meg trygg, må jeg ha mer kunnskap. Jeg må vite når jeg må snu, sier kursdeltaker Runa Aronsen Solberg.
FERSKE HULL
Solberg har satt skredsøkeren tilbake i send-modus, og lagt spade og søkestang i sekken. De ferske snøhaugene som omkranser hullet i bakken, forteller om en nylig avsluttet redningsaksjon. Denne gangen var det en planlagt affære, men lignende dramatikk er altfor ofte reell i den norske fjellheimen. Forrige sesong fikk Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) rapport om 69 skredtatte personer. Året før var tallet 87. Ingen vet hvor mange som tas av skred uten at hendelsen innrapporteres.
For Runa Aronsen Solberg har friluftsliv alltid vært en sentral del av livet. Nå som hun fatter større interesse for brattere skikjøring, føler hun et behov for ny kunnskap. Toppturene krever andre hand
Gå til medietSkred? Her? Nå? Den overraskende beskjeden prosesseres.
- Sett alle skredsøkere i søk! Pulsen øker.
Biip - biip - biip - biip! - Jeg har signal.
- FUNN!
BRATTE LENGSLER
At det går skred i norske fjellsider, er på ingen måte et nytt fenomen. Over hele landet finnes fjellsider bratte nok til at snøen slipper taket og raser nedover. Nokså nytt er derimot folks voksende behov for å ferdes i disse fjellsidene, og størrelsen på etterspørselen etter detaljert kunnskap om skred og rutevalg i bratt terreng.
Aldri før har så mange gått på skredkurs gjennom Den Norske Turistforening (DNT). Også private aktører forteller om stor interesse for sine skredkurs. Skikjørerne som er samlet utenfor Bodø denne vinterhelgen, er blant de mange som har tatt innover seg at det ikke er risikofritt å ferdes i bratte vinterfjell.
- Vi må kunne mer om skredfare hvis vi vil være i terreng brattere enn 30 grader. Skal jeg føle meg trygg, må jeg ha mer kunnskap. Jeg må vite når jeg må snu, sier kursdeltaker Runa Aronsen Solberg.
FERSKE HULL
Solberg har satt skredsøkeren tilbake i send-modus, og lagt spade og søkestang i sekken. De ferske snøhaugene som omkranser hullet i bakken, forteller om en nylig avsluttet redningsaksjon. Denne gangen var det en planlagt affære, men lignende dramatikk er altfor ofte reell i den norske fjellheimen. Forrige sesong fikk Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) rapport om 69 skredtatte personer. Året før var tallet 87. Ingen vet hvor mange som tas av skred uten at hendelsen innrapporteres.
For Runa Aronsen Solberg har friluftsliv alltid vært en sentral del av livet. Nå som hun fatter større interesse for brattere skikjøring, føler hun et behov for ny kunnskap. Toppturene krever andre hand
