Arkitektnytt
17.09.2021
Av og til setter jeg meg ut og kjenner på vinden. Det er noe av det beste jeg vet. Gjerne en varm solskinnsdag med studiefri og ingenting annet fore.
Vinden bruser i trærne nedenfor den store hagen. Den kan begynne langt der borte - et sus, et øyeblikk - og plutselig kjenner du den ta tak i klærne. Ruske deg i håret. Stryke deg lett over kinnet. Da kjenner jeg på pusten. Inn og ut beveger den seg. Vi er ett, vinden og jeg. Selv om min
Gå til medietVinden bruser i trærne nedenfor den store hagen. Den kan begynne langt der borte - et sus, et øyeblikk - og plutselig kjenner du den ta tak i klærne. Ruske deg i håret. Stryke deg lett over kinnet. Da kjenner jeg på pusten. Inn og ut beveger den seg. Vi er ett, vinden og jeg. Selv om min


































































































