Fagpressenytt

På fastlands-Norge er det i de senere årene blitt skapt en egen «motvindvekkelse», om at møllene er store og stygge, og at de derfor ødelegger naturskjønne landskaper. Men hvorfor kan vi ikke heller oppfatte dem som vakre «levende skulpturer» som synliggjør at luften er en del av naturen, og som fremhever det store landskapsrommet.

Vindmøller gjør at vi oppfatter energipotensialet i luften og minner oss paÌ den globale sammenhengen luften representerer. Vindmøllene symboliserer et dynamisk forhold til naturen, fremfor en statisk natur som vi bare kan føle distanse til. I dag vil vindmøllene skjerpe den økologiske bevissthet.

Her et bilde fra Smøla, som etter min mening er et vellykket vindmølleprosjekt:

Om det blir bygget vindmøller ved Longyearbyen bør de ikke ha større dimensjoner enn Smølamøllene hvor tårnene er 75m høy og møllene har en diameter på 83m og hver mølle vil kunne produserer 3MV. Ved en slik mindre og fattbar dimensjon på møllene kan landskapsarkitekter, skulptører og ingeniører enklere planlegge gode plasseringer av møllene sammen med sine tilkjøringsveier i landskapet.

Vindmøllene vil synliggjøre luften som et medium og vil stå på bakken punktvis slik at landskapet «flyter» videre. En slik vindmøllepark, i et slikt landskap, vil være en spennende op