Fagpressenytt

I løpet av denne tiden har jeg lært mye om organisasjonen Norsk Radiografforbund, kunnskap som jeg tenker det er viktig at spres ut til medlemsmassen.
Mitt ståsted har alltid vært at det er viktig å organisere seg. Jeg har imidlertid aldri tenkt over hva det egentlig innebærer å være organisert eller hvor man bør være organisert. Før jeg valgte å bli radiograf, ville jeg bli lærer. Da var det helt naturlig å melde seg inn i Utdanningsforbundet. På lik linje har nok de fleste sykepleiere tilhørighet i Sykepleierforbundet og de fleste leger tilhørighet til Legeforeningen. Da jeg bestemte meg for å bli radiograf, var det helt naturlig å melde seg inn i Radiografforbundet. Noe annet streifet ikke tankene mine. I etterkant har jeg lært at dette ikke er et like naturlig valg for alle radiografer. Etter tre år i sentralstyret er jeg imidlertid enda mer overbevist om at valget jeg tok, har vært riktig for meg - jeg vil organiseres i et forbund som lever og ånder for radiografer, for faget og for medlemmenes yrkesstolthet.
For mange er det å være organisert ensbetydende med at noen kjemper for å sikre god lønn, ivaretakelse av rettigheter og gode arbeidsvilkår. Jeg tenkte slik selv. Dette er selvsagt en av forbundets kjerneaktiviteter. Nå vil jeg benytte anledningen til å belyse noen av de andre sakene forbundet kjemper for. Ta