Handikapnytt
03.09.2020
Universell utforming er mye mer enn et sett med bygningstekniske regler. Det er et humanistisk byggverk på en grunnmur av menneskerettigheter. Og det blir egentlig aldri helt ferdig, mener professor Inger Marie Lid.
Det er for eksempel en detalj i byggeteknisk forskrift, Tek 17, som bekymrer meg, nemlig kravet om markeringsfeltet ved toppen av trapper, sier professor Inger Marie Lid. Hun har reist seg fra stolen og illustrerer poenget med å gå forsiktig langs ledelinjen som egentlig viser veien inn til biblioteket ved VID vitenskapelige høgskole i Oslo. Vi forestiller oss at den i stedet ender i et slikt markeringsfelt på toppen av en bratt betongtrapp.
- Tanken er at om du er synshemmet og bruker mobilitetsstokk, skal du kjenne feltet i så god tid at du rekker å reagere på trappen. Det betyr at feltet er ganske stort. Men det samme feltet kan også være en snublekant. Har du en ubalanse i kroppen, kan det være farlig. Dette er et eksempel på at arbeidet var interessestyrt og ikke forskningsbasert da forskriften ble skrevet.
Inger Marie Lid er professor ved fakultet for helsefag ved VID vitenskapelige høgskole. I en årrekke har hun skrevet om og forsket på universell utforming. Det lille eksempelet illustrerer mye av hva dette intervjuet handler om: Hvor utilstrekkelig det er å forstå universell utforming bare som et oppskriftshefte for å legge til rette for såkalte «brukere».
Tre nivåer
I år er Inger Marie Lid aktuell med boken «Universell utforming og samfunnsdeltakelse», der hun utdyper hvordan samfunnet kan bygges og utformes slik at det faktisk sikrer lik rett og like muligheter til deltakelse for alle. Skal vi dit, er det ikke nok å følge en bruksanvisning gitt gjennom standarder, lover og forskrifter. Det er nødvendig å ta selve menneskerettighetene i bruk. For du har ikke nødvendigvis bedrevet universell bare fordi du har installert et handikaptoalett på en kafe eller lagt ut en rampe til en fiskeplass.
- Jeg leste boken din og fikk en ahaopplevelse da du delte universell utforming inn i tre nivåer: Et makronivå der universell utforming forstås som et prinsipp, et verdigrunnlag og en strategi. Et mesonivå med lover, reguleringer, forskrifter, standarder og retningslinjer. Og så har du et mikronivå som handler om kvalitet og brukbarhet. Der velger du å bruke begrepet tilg jengelighet.
- Ja, det stemmer.
- Men jeg har inntrykk av at mange ofte tenker at «universell utforming» er gullstandarden, mens «tilg jengelighet» er noe som holder et lavere nivå enten det g jelder boliger eller hotellrom?
- Ja, tilgjengelighet i norsk sammenheng blir ofte forstått som en nødløsning. Vi legger løse skinner opp en trapp for å løse et akutt tilgjengelighetsproblem, mens universell utforming blir sett på som den varige løsningen med korrekte stigningsforhold. Vi bruker begrepene veldig teknisk og hierarkisk. Men det blir feil, for da overser man at hensikten med universell utforming er å etablere en tilgjengelighet som er likeverdig for mennesker med ulike forutsetninger for bruk.
Rett og plikt
Lid hevder at universell utforming i Norge i stor grad er forstått som et bygningsteknisk spørsmål som finner veien inn i samfunnet gjennom tekniske lover og forskrifter. Samtidig står disse bestemmelsene svakt, sammenliknet med den autoriteten som lover og regler ellers har i vårt samfunn. Unntakene sitter gjerne løst når noen klager over at det blir «for dyrt» å legge til rette. For å endre på dette må universell utforming i langt større grad forankres der det hører hjemme: i menneskerettighetene. Der er tilgjengelighet et nøkkelbegrep.
- I FN-konvensjonen for rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) kan tilgjengelighet forstås som en bro mellom å ha rettigheter og å kunne benytte seg av sine rettigheter. Har du rett til å gå på skole, trenger du tilgang til skolen for å kunne benytte deg av den retten. Rettigheten er altså ikke universell ut
Gå til mediet- Tanken er at om du er synshemmet og bruker mobilitetsstokk, skal du kjenne feltet i så god tid at du rekker å reagere på trappen. Det betyr at feltet er ganske stort. Men det samme feltet kan også være en snublekant. Har du en ubalanse i kroppen, kan det være farlig. Dette er et eksempel på at arbeidet var interessestyrt og ikke forskningsbasert da forskriften ble skrevet.
Inger Marie Lid er professor ved fakultet for helsefag ved VID vitenskapelige høgskole. I en årrekke har hun skrevet om og forsket på universell utforming. Det lille eksempelet illustrerer mye av hva dette intervjuet handler om: Hvor utilstrekkelig det er å forstå universell utforming bare som et oppskriftshefte for å legge til rette for såkalte «brukere».
Tre nivåer
I år er Inger Marie Lid aktuell med boken «Universell utforming og samfunnsdeltakelse», der hun utdyper hvordan samfunnet kan bygges og utformes slik at det faktisk sikrer lik rett og like muligheter til deltakelse for alle. Skal vi dit, er det ikke nok å følge en bruksanvisning gitt gjennom standarder, lover og forskrifter. Det er nødvendig å ta selve menneskerettighetene i bruk. For du har ikke nødvendigvis bedrevet universell bare fordi du har installert et handikaptoalett på en kafe eller lagt ut en rampe til en fiskeplass.
- Jeg leste boken din og fikk en ahaopplevelse da du delte universell utforming inn i tre nivåer: Et makronivå der universell utforming forstås som et prinsipp, et verdigrunnlag og en strategi. Et mesonivå med lover, reguleringer, forskrifter, standarder og retningslinjer. Og så har du et mikronivå som handler om kvalitet og brukbarhet. Der velger du å bruke begrepet tilg jengelighet.
- Ja, det stemmer.
- Men jeg har inntrykk av at mange ofte tenker at «universell utforming» er gullstandarden, mens «tilg jengelighet» er noe som holder et lavere nivå enten det g jelder boliger eller hotellrom?
- Ja, tilgjengelighet i norsk sammenheng blir ofte forstått som en nødløsning. Vi legger løse skinner opp en trapp for å løse et akutt tilgjengelighetsproblem, mens universell utforming blir sett på som den varige løsningen med korrekte stigningsforhold. Vi bruker begrepene veldig teknisk og hierarkisk. Men det blir feil, for da overser man at hensikten med universell utforming er å etablere en tilgjengelighet som er likeverdig for mennesker med ulike forutsetninger for bruk.
Rett og plikt
Lid hevder at universell utforming i Norge i stor grad er forstått som et bygningsteknisk spørsmål som finner veien inn i samfunnet gjennom tekniske lover og forskrifter. Samtidig står disse bestemmelsene svakt, sammenliknet med den autoriteten som lover og regler ellers har i vårt samfunn. Unntakene sitter gjerne løst når noen klager over at det blir «for dyrt» å legge til rette. For å endre på dette må universell utforming i langt større grad forankres der det hører hjemme: i menneskerettighetene. Der er tilgjengelighet et nøkkelbegrep.
- I FN-konvensjonen for rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) kan tilgjengelighet forstås som en bro mellom å ha rettigheter og å kunne benytte seg av sine rettigheter. Har du rett til å gå på skole, trenger du tilgang til skolen for å kunne benytte deg av den retten. Rettigheten er altså ikke universell ut