Dette besvarte kunnskapsministeren i aviser over det ganske land (se note 3) og anbefalte hjemmelekser, med noen viktige forbehold. Leksedebattene viser så sterkt engasjement at saken sikkert tas opp på skolene.
I denne artikkelen som handler om norsk skole, vil lekse bety pålagt hjemmearbeid utført etter ordinær skoletid. I media og i fagartikler kan lekse ha annen betydning. Jeg vil ikke her argumentere for leksefri skole, men for å redusere omfang av lekser ved gjerrig bruk av skoletiden, mer bevissthet på hensikt og mål for leksene, og fokus på motivasjon og oppfølging.
Hørt i minibankkø bak tre vgs-elever på 90-tallet: Nr. 3 til nr. 1 i køa: Har du gjort innføringa i matte? Nr. 1: Nei, ho Sigrid gjør den. Nr. 3 til nr. 2: Har du gjort den? Nr. 2: Ho Sigrid gjør mi å. Nr. 3: Æ ska' spørre ho Sigrid. Ei leksehistorie der læreren har svak kontroll, og læringsutbyttet er variert.
Leksedebatten i aviser
De fleste innleggene i aviser sikter trolig mot trinn 1-7. Overordnede tema er lekse kontra leksefri, og hvordan lekser bidrar til urett. Underpunkter er hva elevene lærer av sitt hjemmearbeid, om elevene vil lære mindre uten lekser, hva hjemmelekser skal handle om, om muligheter for leksehjelp hjemme, at lekser skaper angst og skader livskvaliteten for familier, hvem som bestemmer at det skal være lekser. Elevers fritid og fritidsaktiviteter er også tema. Jeg fant ingen som tok for seg problemet med overlastede læreplaner fra 8. trinn.
Lekser er ikke lovpålagt, ikke nedfelt i læreplan eller forskrift. Utdanningsdirektoratet opplyser (se note 4) at det er skolen som avgjør leksespørsmål, noe som gjerne betyr lærer eller team. Men dette er bare den formelle siden av saken.
Lekser er kultur, og kultur lever videre. Uheldigvis for lekser gjelder det også de dårlige. Skal du endre noe i praktisk pedagogikk, må du begrunne det. Det trenger du ikke om du gjør som før. Det er altså enklest åã fortsette med det gamle. Og bak neste sving lurer offentliggjøring av resultater fra nasjonale prøver og internasjonale studier (PISA/TIMSS) og skremmer til fortsatt lekse, også der lærer tviler på verdien av dem.
Enkelte skoler i Norge har sløyfet hjemmelekser i mange år og hevder at læringsresultatene er like gode fordi motivasjonen for skolearbeidet blir bedre. Dette er troverdig ut fra mine erfaringer i egen undervisning og med PPU-studenter, men dokumentasjonen er for svak. (se note 5)
To PPU-studenter (2002) lovte elevene leksefritt naturfag i sin praksisperiode. Det ble avtalt hva som måtte gjøres i perioden, og satt i gang. Siste dagen kom to elever og fortalte at de aldri hadde gjort så mye hjemmearbeid før. De måtte jo bli ferdig!
Kampen om fritida
Mot slutten av barnetrinnet øker mange elevers fritidsaktiviteter. Leksene får hardere konkurranse, og motivasjonen for lekser svekkes. Håvard Tjora, kjent pedagog fra media, skriver i et innlegg at barn må få mer å gjøre hjemme, og setter dette opp mot lekser (se note 6). Dette er et viktig poeng.
Mange unge slipper unna ansvar hjemme ved å skylde på lekser, og mister viktig ansvarstrening og utvikling.
Lekser som
