AddToAny

Et alternativ til dagens praksis kan være å begrense lekser til enkelte dager

Et alternativ til dagens praksis kan være å begrense lekser til enkelte dager
Gode lekseopplegg krever mye av lærerne både til planlegging og oppfølging. Et alternativ til dagens praksis kan være å begrense lekser til enkelte dager for å oppnå mer effektiv utnyttelse av skoledagen.
Leksedebatt i media er et sikkert høsttegn, også i 2015. Et søk i databasen Atekst viste over 200 relevante treff på lekse fra 1. oktober til 12. desember, mens søk på leksefri skole ga 90 treff (se note 1). Det meste er skrevet av politikere, redaktører, journalister (intervju), foreldre, elever, statistikere og lærere. En lærer/far med begrenset tro på hjemmelekser skriver hvordan man klarte å forhindre at datteren i 8. droppet ut på grunn av lekseangst (se note 2).

Dette besvarte kunnskapsministeren i aviser over det ganske land (se note 3) og anbefalte hjemmelekser, med noen viktige forbehold. Leksedebattene viser så sterkt engasjement at saken sikkert tas opp på skolene.

I denne artikkelen som handler om norsk skole, vil lekse bety pålagt hjemmearbeid utført etter ordinær skoletid. I media og i fagartikler kan lekse ha annen betydning. Jeg vil ikke her argumentere for leksefri skole, men for å redusere omfang av lekser ved gjerrig bruk av skoletiden, mer bevissthet på hensikt og mål for leksene, og fokus på motivasjon og oppfølging.

Hørt i minibankkø bak tre vgs-elever på 90-tallet: Nr. 3 til nr. 1 i køa: Har du gjort innføringa i matte? Nr. 1: Nei, ho Sigrid gjør den. Nr. 3 til nr. 2: Har du gjort den? Nr. 2: Ho Sigrid gjør mi å. Nr. 3: Æ ska' spørre ho Sigrid. Ei leksehistorie der læreren har svak kontroll, og læringsutbyttet er variert.

Leksedebatten i aviser

De fleste innleggene i aviser sikter trolig mot trinn 1-7. Overordnede tema er lekse kontra leksefri, og hvordan lekser bidrar til urett. Underpunkter er hva elevene lærer av sitt hjemmearbeid, om elevene vil lære mindre uten lekser, hva hjemmelekser skal handle om, om muligheter for leksehjelp hjemme, at lekser skaper angst og skader livskvaliteten for familier, hvem som bestemmer at det skal være lekser. Elevers fritid og fritidsaktiviteter er også tema. Jeg fant ingen som tok for seg problemet med overlastede læreplaner fra 8. trinn.

Lekser er ikke lovpålagt, ikke nedfelt i læreplan eller forskrift. Utdanningsdirektoratet opplyser (se note 4) at det er skolen som avgjør leksespørsmål, noe som gjerne betyr lærer eller team. Men dette er bare den formelle siden av saken.

Lekser er kultur, og kultur lever videre. Uheldigvis for lekser gjelder det også de dårlige. Skal du endre noe i praktisk pedagogikk, må du begrunne det. Det trenger du ikke om du gjør som før. Det er altså enklest åã fortsette med det gamle. Og bak neste sving lurer offentliggjøring av resultater fra nasjonale prøver og internasjonale studier (PISA/TIMSS) og skremmer til fortsatt lekse, også der lærer tviler på verdien av dem.

Enkelte skoler i Norge har sløyfet hjemmelekser i mange år og hevder at læringsresultatene er like gode fordi motivasjonen for skolearbeidet blir bedre. Dette er troverdig ut fra mine erfaringer i egen undervisning og med PPU-studenter, men dokumentasjonen er for svak. (se note 5)

To PPU-studenter (2002) lovte elevene leksefritt naturfag i sin praksisperiode. Det ble avtalt hva som måtte gjøres i perioden, og satt i gang. Siste dagen kom to elever og fortalte at de aldri hadde gjort så mye hjemmearbeid før. De måtte jo bli ferdig!

Kampen om fritida

Mot slutten av barnetrinnet øker mange elevers fritidsaktiviteter. Leksene får hardere konkurranse, og motivasjonen for lekser svekkes. Håvard Tjora, kjent pedagog fra media, skriver i et innlegg at barn må få mer å gjøre hjemme, og setter dette opp mot lekser (se note 6). Dette er et viktig poeng.

Mange unge slipper unna ansvar hjemme ved å skylde på lekser, og mister viktig ansvarstrening og utvikling.

Lekser som

Les mer

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batliv bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt