På seminaret la Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES) fram en ny situasjonsbeskrivelse av arbeidslivskriminaliteten i Norge. Den er delt inn i de tre områdene:
Arbeidslivskriminalitet
Tilretteleggende faktorer
Innsatsen mot arbeidslivskriminalitet.
NTAES ble opprettet i fjor for å gi kunnskap til flere etatsdirektører. De har et sentralt samarbeidsforum som består av riksadvokaten, politidirektøren, skattedirektøren, sjefen for Økokrim, Nav-direktøren, tolldirektøren og direktøren for Arbeidstilsynet. Fra bygg til barnevern - Det kan for eksempel være ulike former for svart arbeid og sosial dumping. Det kan skje ved at firmaer prøver å unngå oppmerksomhet og bare jobber svart. Eller det kan skje ved at virksomheter er åpne og framstår lovlydige, men så omsetter de svart likevel. Som ved at en ansatt er registrert med vanlig lønn og betaler skatt, mens en annen ikke er det. Det foregår fortsatt mye i byggebransjen, men vi ser at aktørene flytter på seg og ser et potensiale i andre bransjer også, for eksempel i barnevernet. Når kriminelle innen bygg plutselig dukker opp i barnevernet, betyr det at vi må være mer opptatt av aktørene enn av bransjene, sier Marit Elisabeth Klemetsen, analytiker i NTAES, som står bak rapporten. -Når myndighetene har trykk på et område, er det lett å forstå at de ser seg om etter noe annet, legger Jørgen Steen til. Han er daglig leder i NTAES og har bakgrunn fra både politi og skatt. Metoder som brukes De to forklarer hvordan lønn betales fra arbeidsgiver til arbeidstaker via bank, men der arbeidstakeren etterpå må ta ut kontanter fra banken og betale deler av lønna tilbake til arbeidsgiver, såkalt «payback». Det finnes mange varianter av slikt, for eksempel at lønna deles på flere, eller at de ansatte må jobbe gratis en tid etter at de har fått lønn. - Dette og fiktive fakturaer er svært vanskelig å oppdage. Det er også vanskelig å dokumentere om noen har jobbet svart over lengre tid. Eller å kontrollere lønnsutbetalinger til utlandet, sier Klemetsen. - Så er det han som lønner noe med kontanter og resten på papiret, sier Steen. - Eller jobber hvitt i en virksomhet og svart i en annen, sier Klemetsen. Økende utnytting av arbeidere - Utnyttelsen av arbeidstakere øker, og enda kan det være mørketall for grov utnyttelse. Enkelte firmaer slår seg raskt konkurs dersom de får krav fra myndighetene. Og vi ser at de blir stadig mer profesjonelle. De passer på at det ser fint ut på overflaten og i registre, ved å betale litt skatt, ha arbeidstøy som ser bra ut og fine nettsider. Det betyr at vi må jobbe hardere for å finne dem. Vi kan for eksempel ikke nødvendigvis ta firmadokumentasjon for gitt, vi må sjekke grundigere. Det kan for eksempel finnes doble arbeidskontrakter, der det er oppgitt én lønn til oppdragsgiveren og myndighetene, og en annen og lavere lønn til arbeidstaker, sier Klemetsen. - Kriminelle virksomheter kan for eksempel kopiere seriøse firmanavn og lage logoer som ligner. Noe annet som skjer er ulovlig unngåelse av arbeidsgiveransvar, slik som når arbeidstakere presses til å opprette enkeltpersonforetak. Hvis du behandles som en arbeidstaker, og har plikter til å følge instruksjoner som en arbeidstaker, har myndighetene mulighet til å gjøre om på dette. Det hender for eksempel at en med enkeltpersonforetak går rundt med arbeidstøy merket firmaet han jobber på oppdrag for, sier Steen. Skatt, pensjon, sykepenger Både den enkelte arbeidstaker og samfunnet rammes når det ikke betales skatter og avgifter av arbeid. - I første omgang får ulovlig unngåelse av arbeidsgiveransvar en effekt på utenlandske arbeidstakere, i neste kan det merkes for ufaglærte. Når ledigheten øker blant ufaglærte kan det føre til at flere jobber svart. Skatteviljen reduseres dessuten hvis noen grupper ikke er med på å betale skatt. Det samme gjelder om noen svindler Nav, eller svindel med subsidier, sier Klemetsen. - Det skjer også at ufaglærte gjør faglærtes jobb fordi anbud er gitt med for lav pris.Vi ser en økning i ID-misbruket hos utenlandske arbeidstakere. Politiet er de eneste som kan kreve å kontrollere om ID-kortet er ekte, eller om kortet bæres av rett person. I tillegg kreves det både godt utstyr og kompetanse for å avdekke ID-misbruk, sier Steen. All info kan ikke deles De to mener at Ola og Kari Nordmann, som forbrukere, bør ha enkel tilgang til informasjon om hvilke firmaer som driver lovlig. Det er ikke lett nok i dag å finne ut av hvem som er seriøse og hvem som er useriøse. Informasjonen må bli lettere tilgjengelig. En annen utfordring er informasjonsdeling mellom etatene. - Politiet og kontrolletatene kan godt dele flere opplysninger enn de gjør i dag. Men Skatteetaten får ikke uten videre vite om NAV mistenker at en person driver med trygdesvindel. Det andre vi kan gjøre er å sørge for økt kunnskap om kriminaliteten, sier Steen. Så hva kan vi andre gjøre? - De som kjøper tjenester, må betale det det koster, og stat og myndigheter må gå foran. Begynn med å se på prisen. Dersom du kjøper en tjeneste som er «for billig», bør det ringe en bjelle, sier Klemetsen. I tillegg kan hvem som helst sjekke om en virksomhet er registrert i Brønnøysundregistret. Det er også mulig å spørre renholderen, maleren eller liknende om arbeidsforhold og lønn. Ved større oppdrag bør det gjøres grundigere undersøkelser, det være seg sjekke referanser, stille krav i kontrakten slik at det er mulig å bryte kontrakten raskt dersom ulovligheter oppdages. Flere offentlige oppdragsgivere tar i dag mer ansvar, og det samme gjør en del store private virksomheter. Men det gjenstår fortsatt mye, både i statlig, kommunal og privat sektor, sier Jørgen Steen. Folk kan sende tips til kontrolletatene, Skatteetaten, Arbeidstilsynet og NAV, og varsle om svart arbeid og omsetning, arbeidstid, lav lønn, manglende sikkerhetsutstyr eller trygdesvindel. - Alvorlig kriminalitet må varsles til politiet, sier Marit Elisabeth Klemetsen.
