Fagpressenytt

Probiotika er kosttilsetninger som inneholder bakterier med evne til å styrke gunstige mikroorganismer og hemme patogener. Mest anvendte probiotika er fermenterte melkeprodukter, mest kjente probiotiske bakterier er laktobaciller, og hyppigste bruksområde er magetarmproblematikk. Mange forskere hevder at regelmessig tilførsel av probiotika også kan ha en hemmende effekt på kariesutvikling og periodontal patologi ved at tilførte bakterier konkurrerer med patogener både med hensyn til adhesjon, næringsstoffer og vekstfaktorer. Det hevdes også at slik mikrobiell påvirkning kan øke vertens immunrespons og minke patogenstimulert inflammasjon. Dyreeksperimentelle og klinisk eksperimentelle data synes å bekrefte slike effekter, men de kliniske undersøkelsene er av kort varighet med begrenset deltakerantall og viser ofte beskjedne forskjeller mellom probiotikagrupper og kontrollgrupper. Forskningsrapporter og oversikter fra de senere årene tyder imidlertid på at interessen for denne problemstillingen er stor, selv om det er vanskelig av etiske og praktiske grunner å få gjennomført mer omfattende kliniske undersøkelser. Dentale probiotika kan muligens være et supplement til vel etablerte profylaktiske tiltak, men foreløpig er det ikke grunnlag for å anbefale dette overfor tannpasienter.



Den bakterielle normalfloraen er en integrert del av menneskekroppen som utgjør 10 ganger så mange celler som våre egne. Floraen varierer fra sted til sted og med den individuelle helsestatus. Gode kommunikasjonssystemer via signalstoffer og gentransport kan overføre egenskaper som økning i virulens og antibiotikaresistens, men slike egenskaper kan også værer gunstig for verten, for Forfattere Nils Jacobsen, professor emeritus, dr.odont. Nordisk Institutt for odontologiske materialer (NIOM as) Arne Hensten, professor emeritus. dr. odont. Universitetet i Tromsø eksempel ved hemning av toksinproduksjon og produksjon av visse næringsstoffer og vitaminer (1). Bakteriefloraen utgjør derfor et fleksibelt system der status på bestemte steder kan forandres fra frisk til syk eller omvendt. Både øket og minsket variasjon i floraen kan være sykdomstegn, avhengig av hvilken lokalisasjon det er tale om. Høy mikrobiell variasjon i tarmkanalen er således gunstig, mens redusert variasjon assosieres med sykdommer som akutt diaré, Crohns sykdom og ulcerøs kolitt (2). Observasjoner av denne art har ført til teorien om at tilførsel av bestemte levende mikroorganismer kan ha en positiv preventiv og terapeutisk effekt. Slike bakterier har fått betegnelsen probiotika (3). Den opprinnelige iakttakelsen, som ble fremsatt av Eli Metchnikoff for over 100 år siden, var at melkesyrebakterier i surmelk kunne hindre proteolytiske bakterier i tarmen i å produsere toksiske produkter som fenoler og ammoniakk (4). Metchnikoff hevdet blant annet at helsen kunne bli styrket og livslengden øket ved å manipulere mikrobiomet i tarmen i retning av slike mikrober.

Verdens helseorganisasjon definerer probiotika som «live microorganisms which when administered in adequate amounts confer health benefits on the host» (5). Probiotika må være levende og veldefinerte bakteriestammer og må være testet for fravær av patogene egenskaper som beta-hemolyse, toksinproduksjon, antibiotikaresistens etc. Mesteparten av de aktuelle mikrobene tilhører Lactobacillus spp. , Bifidobacterium spp. , Propionebacterium spp. eller Streptococcus spp. (6). Ost, yoghurt og fermenterte melkeprodukter er de vanligste vehiklene, men det finnes også enkelte kosttilskudd som markedsføres som probiotika. Norske produkter er basert på Lactobacillus acidophilus La-5 (A), Bifidobacterium Bb-12(B) og Lactobacillus rhamnosus GG (LGG).

Prebiotika er betegnelsen på karbohydrater som passerer tynntarmen ufordøyd men som stimulerer veksten av probiotiske bakterier i tykktarmen. Eksempler er kostfibre av flere typer, eksempelvis frukto-oligosakkarider og inulin, som kan finnes i visse rotvekster, løk, asparges og en rekke andre matvarer. Prebiotika er derfor viktige bidragsytere for å få den ønskede effekt av probiotika.

Interessen for probiotika har øket med utviklingen av bakteriell resistens, i det man har sett muligheter for påvirkning av mikrofloraen utenom antibiotika. Hovedinteressen har dreiet seg om å restituere den gastrointestinale mikrofloraen, som kan komme i ubalanse for eksempel etter antibiotikakurer eller bli gjenstand for kolonisering av nye arter eller stammer ved reiser. Mange forskere har imidlertid hevdet at liknende mekanismer for probiotisk påvirkning kan gjelde for munnhulen (7,8). Den følgende oversikten tar sikte på å gi et kortfattet inntrykk av forskning som omhandler probiotiske problemstillinger innen odontologi. Tabell 1 gir eksempler på probiotiske bakterier med oralbiologisk relevans.



Probiotika og oral helse Mikrofloraen i munnhulen er stabil over tid basert på en dynamisk balanse av intermikrobielle og vertsmikrobielle interaksjoner. Det mikrobielle økosystemet er forskjellig på tannoverflater, slimhinner og gingivallommer, alle overrislet av saliva, som sørger for stabil pH, bufferkapasitet og et visst innhold av naturlige og ervervede immunkomponenter. I tillegg er salivas organiske komponenter en kilde til endogene næringsstoffer og gir grunnlag for dannelse av pellikkel på tannoverflatene og dermed bedre bakteriell adhesjon (9). Mikrobeinnholdet på fri tannoverflater og Tabell 1. Noen probiotiske bakterier anvendt i kliniske forsøk mot oral sykdom steder der oral hygiene, tyggeeffekter og saliva ikke slipper så godt til, vil være forskjellig. I gingivallommene representerer dessuten gingivalvæsken et ekstra næringstilskudd. Slike steder kan gi et lavt redokspotensial og grobunn for større deler av obligat anaerobe bakterier enn andre deler av munnhulen (10). I velkjent kortversjon kommer Gram positive, aerobe, syredannende og syreresistente bakterier i overvekt på tannoverflatene og gir karies, mens anaerobe og