I VG 18. september ytret også Therese Johaug et sterkt ønske om å få OL til Norge. Hun synes det er synd at norske skiløpere skal måtte gå på kunstsnø i Beijing. Kinas brudd på menneskerettighetene ble ikke omtalt med et ord.
Er virkelig det å delta i, eller arrangere, et OL så mye gull verdt for det norske samfunnet, for den enkelte idrettsutøver, for idrettsorganisasjonene og for det idrettsinteresserte publikum, at de globale individuelle, sosiale, økonomiske og miljømessige konsekvensene med vilje blir ignorert?
Vi har inntrykk av det. Derfor vil vi trekke fram noen viktige grunner til ikke delta i eller arrangere et OL eller VM.
Hvorfor fronter ikke idrettsorganisasjonene verdikonflikter?
Å delta i og arrangere et OL eller VM har i økende grad blitt et verdispørsmål. Arrangementene blir oftere tildelt land med udemokratiske styresett og frynsete rykte i menneskerettighetsspørsmål.
Vi finner det påfallende at såkalte verdibaserte organisasjoner med selvpålagt verdibasert ledelse skyver ansvaret for å fronte verdikonflikter og ta ansvar for egen deltakelse over på utøverne.
Toppidrettssjef Tore Øvrebø sier i Aftenposten at utøverne står fritt
