Fagpressenytt

Det er ganske tidlig morgen i en helt alminnelig barnehage. Det er kun frokostklubben som har ankommet på gul avdeling. De faste fire som står på trappa når døra åpnes, er i full gang med havregrøt og røverhistorier. Olivia er også på vei inn. Hun sitter ganske stille på pappas fang og lar han ta av henne støvlene. Hun hjelper til. Vipper tærne nedover så sokken skal gli lettere gjennom støvelhalsen.- Sånn, da får jeg komme meg av gårde, sier pappaen når støvlene er parkert.Olivia sier ingenting.Hun gir pappa en klem, smiler så vidt og glir ned på gulvet. Med begge hendene løfter hun matboksen over hodet og svinser stillferdig inn til de andre.Alle sier hei. Olivia bare smiler. Barna er vant til det og maser ikke mer. Så da burde det jo i grunn være greit. Men så er det jo ofte slik at voksne forventer mer av barn enn barn forventer av hverandre.- Det er lov å si hei, Olivia, sier Veronica mildt.Olivia sier ingenting. - Det er ingen som vil leke med dem som ikke sier noen ting, vet du.Olivia sier ingenting. - Ja ja, du får f