Fjell og Vidde
10.04.2018
Det var en av de turene som ble litt mer strabasiøse enn planlagt. Tåka hang ned over fjellsiden, høydemetrene tok ikke slutt, og med tre meters sikt føltes hvert skritt usigelig tungt å gå.
Beina var som bly, sekken likeså. Vi skimtet knapt vardene som skulle vise vei. Timene gikk, mens én tanke trengte seg på: Hva gjør vi her, egentlig?
Så endelig: Langt der borte i tåka skimter vi en pipe, så et tak, før hele hytta dukker fram. Det er en enorm lettelse. Synet gir oss energi til å gå den siste biten. Vi låser oss inn, og den kjente og kjære eimen av en hytte som er full av historier,
Gå til medietSå endelig: Langt der borte i tåka skimter vi en pipe, så et tak, før hele hytta dukker fram. Det er en enorm lettelse. Synet gir oss energi til å gå den siste biten. Vi låser oss inn, og den kjente og kjære eimen av en hytte som er full av historier,
