Siden 2000 og fram til i dag har Klassekampen vokst fra et opplag på 6.500 til 23.414 aviser. Avisen har redaksjon på Grønland i Oslo og lokalkontorer i Trondheim og Tromsø, der tidligere Nord-Norge-korrespondent for Aftenposten, Ole Magnus Rapp (60), ble ansatt i januar. 1. oktober åpnes lokalkontor i Bergen, der Gunnar Wiederstrøm (60) blir den første av to journalister. - Klassekampen hadde 60 søkere og du ansatte en 60-åring, den eldste. Hva var du ute etter? - Det er en stilling som er vanskelig å besette. Han skal ikke bare være en god journalist, han skal dekke Bergen og hele Vestlandet. Vi kan ha ambisjoner, men vedkommende må utforme dette selv. Gunnar har dette engasjementet og solid erfaring. Jobben i Bergen krever noe mer, den har også en redaktørfunksjon. Ellers ansetter vi som regel unge uten erfaring, de færreste her har journalistutdanning, men de kan ha annen utdanning. Når de kommer i 30-årsalderen og skal gifte seg og kjøpe bolig, flytter de på seg. Vi har hatt lave lønninger, og vi har drevet opplæring for resten av pressen. - Hva teller mest når dere skal ansette en ny medarbeider? - Du må være smart og sosialt intelligent og du må klare å tilegne deg det meste. Erfaring fra en landsdekkende organisasjon eller politisk arbeid, er en fordel. Det gir erfaring med å forstå politiske prosesser, idé - fakta - styrke, det prosessuelle i samfunnsutviklingen. - Mediebedrifter er mer kjent for nedbemanning enn nyansettelser. Hva skiller Klassekampens personalpolitikk fra andre mediebedrifter? - Jeg tror ikke vi skal skryte av at vi har en bedre personalpolitikk enn andre, men jeg tror det er et ganske godt miljø her og at folk trives. Vi har hatt framgang, og vi har ingen eiere som skal ha stort utbytte. I tiden med opplagsøkning har vi flyttet oss fra å være en avis som ikke var så veldig inkluderende til å være en avis for hele venstresiden. Vi er en gammeldags avis med kvalitet og seriøsitet. - Hva gjør dere for holde tritt med den digitale utviklingen og samtidig lage en god avis? - Jeg tror det er helt avgjørende at ledere holder seg selv i sadelen, tar selvstendig avgjørelser og ligger nær egne lesere og mulighetene i produktet. Mange norske medier reiser til Huffington Post med 30 millioner lesere for å lære. Men for oss er selvstendighet et stikkord. Det er et fantastisk trøkk i papirutgaven, men som også kan leses som e-avis. Fordelen vår er at vi går inn i den digitale tiden med over 23.000 i opplag. - Hvor gode er dere i Klassekampen på kompetanseutvikling, og hvem sitt ansvar er det, ledelsens eller de ansattes? - Vi er gode på det. Folk får dra på de kursene de vil, men det er den kontinuerlige diskusjonen i ledelsen og i morgenmøtene som er den egentlige kompetanseutviklingen. Tidligere typografer hos oss er fortsatt typografer, men i dag programmerere på høyt nivå. Det er ikke bare alder som teller når det gjelder teknologi. - Hva tenker du om at en 60-åring som får ny jobb, blir en sak? - Det er et paradoks at det er så viktig at seniorer jobber videre, samtidig som det er ekstremt vanskelig for en 58-åring å bytte jobb. Jeg kjenner noen som prøver. Aldersgrensene er vel hevet fra 67 til 70 år nå, og noen mener at vi ikke trenger aldersgrenser i det hele tatt. Det er jeg uenig i. Bedriftene er tjent med et klart tidspunkt for når et arbeidsforhold skal avsluttes. Det er ikke bare enkelt å avslutte et arbeidsliv uten.
