Første steg
01.12.2023
Skal de minoritetsspråklige barna ta del i leken, nytter det ikke med barbiedukker og Ole Brumm. I Jåttå barnehage gjør enkle ting som silkesjal, pappesker og rasleegg nytten.
I avdeling Bukta setter pedagogisk leder Meron Haile Barka på en samlingssang barna kjenner. De setter seg straks på den røde matta, og lurer på hva hun har med seg i dag.
- Se, en eske med rasleegg. Jeg vil ha et blått egg, roper Lovin. Barka synger. Barna stemmer i, mens de rasler med eggene og hermer etter hennes bevegelser. Barka samler sammen eggene og finner fram en kurv med fargerike silkesjal. Barna er ivrige og velger hvert sitt.
- Se, det er akkurat som om vinden blåser i sjalet. Kom nå gjemmer vi oss under sjalet, sier Barka.
Rundt 30 prosent av barna i Jåttå barnehage har minoritetsspråklig bakgrunn. Det har fått stor betydning for det pedagogiske arbeidet. Barnehagen har utviklet og tatt i bruk en inkluderingsmodell.
- Vi synes det er en berikelse å ha minoritetsspråklige barn i barnehagen, og vi ønsker å gi et likeverdig tilbud med høy kvalitet. Skal vi klare å utjevne forskjeller, må vi jobbe systematisk, sier enhetsleder Erlend Norheim i Jåttå barnehage.
- FLERSPRÅKLIGE BARN FALT UTENFOR
Til tross for at de har en stor andel minoritetsspråklige barn, hadde det ikke fått følger for den pedagogiske praksisen, ifølge Carina Lange Moi. Hun er avdelingsleder for 8 av de 16 avdelingene i Jåttå barnehage. Det norske ble fremhevet. Det ville ledelsen gjøre noe med. Barnehagen fikk prosjektmidler fra kommunen.
- Vi jobbet med å bekrefte identiteten til hvert enkelt
Gå til mediet- Se, en eske med rasleegg. Jeg vil ha et blått egg, roper Lovin. Barka synger. Barna stemmer i, mens de rasler med eggene og hermer etter hennes bevegelser. Barka samler sammen eggene og finner fram en kurv med fargerike silkesjal. Barna er ivrige og velger hvert sitt.
- Se, det er akkurat som om vinden blåser i sjalet. Kom nå gjemmer vi oss under sjalet, sier Barka.
Rundt 30 prosent av barna i Jåttå barnehage har minoritetsspråklig bakgrunn. Det har fått stor betydning for det pedagogiske arbeidet. Barnehagen har utviklet og tatt i bruk en inkluderingsmodell.
- Vi synes det er en berikelse å ha minoritetsspråklige barn i barnehagen, og vi ønsker å gi et likeverdig tilbud med høy kvalitet. Skal vi klare å utjevne forskjeller, må vi jobbe systematisk, sier enhetsleder Erlend Norheim i Jåttå barnehage.
- FLERSPRÅKLIGE BARN FALT UTENFOR
Til tross for at de har en stor andel minoritetsspråklige barn, hadde det ikke fått følger for den pedagogiske praksisen, ifølge Carina Lange Moi. Hun er avdelingsleder for 8 av de 16 avdelingene i Jåttå barnehage. Det norske ble fremhevet. Det ville ledelsen gjøre noe med. Barnehagen fikk prosjektmidler fra kommunen.
- Vi jobbet med å bekrefte identiteten til hvert enkelt
