NJF-magasinet
29.03.2023
Oppsplitting, privatisering, nedbemanning, pulverisering av ansvar og kraftig forsinket nytt signalsystem. Gresk jernbanepolitikk har spilt fallitt, og kollisjonen som kostet 57 menneskeliv nylig var en ventet katastrofe.
Seint på kvelden 28. februar, i 12 minutter, merket ingen at et persontog og et godstog kjørte mot hverandre, på samme spor.
Stasjonsmesteren i den greske byen Larissa, som gjorde den fatale feilen, er en 59 år gammel tidligere portør som først fikk opplæring i fjor.
Han hadde begrenset hjelp fra et delvis fungerende togkontrollsystem som bare viste tog like ved Larissa, men som ikke registrerte tog som befant seg noen kilometer utenfor byen.
Grekere er i dyp sorg, blandet med et sjeldent dypt raseri, og protester finner sted over hele landet. Alle spør seg hvordan dette kunne skje.
Etterforskningen av ulykken har avslørt store systemiske problemer og feil i landets jernbanedrift.
Men svaret har også en europeisk dimensjon. Bemanningsnivået på gresk jernbane er godt under det som kreves for sikker drift av nettverket, ifølge jernbaneforbundet i Hellas.
Det er en direkte følge av politikken som Hellas er pålagt av EU-kreditorene siden finanskrisen i 2010. Oppsplittingen stammer fra EU-kommisjonens krav om separasjon av bane- og togdrift.
Deler av jernbanen ble stengt i 2010, mens resten led en langsom død ved kontinuerlig tap av arbeidsplasser.
Fra 12 500 til 2000 ansatte
Hellas' jernbane sysselsatte 12 500 mennesker i 2000. I 2021 hadde antallet ansatte stupt til bare 2000. Dette er anslått å være nok til å drive bare 300 av Hellas' 2500 kilometer lange jernbanenettverk på en trygg måte, ifølge George Nathenas.
Han er tidligere rådgiver for ledelsen i OSE, det greske nasjonale jernbaneselskapet som eier, vedlikeholder og driver all jernbaneinfrastruktur i Hellas.
Mangelen på bemanning var blant funnene som journalistgruppene Investigate Europe og Reporters United gjorde da de undersøkte Europas jernbaner i 2021. Eksperter og politikere på tvers av det politiske spektere i Hellas, mener representanter fra Det internasjonale pengefondet IMF, EU-kommisjonen og Den europeiske sentralbanken, også har mye å svare for.
Gruppen, kjent som «troikaen», insisterte på dramatiske nedskjæringer i offentlige budsjetter, som også gjaldt jernbanesekt
Les opprinnelig artikkelStasjonsmesteren i den greske byen Larissa, som gjorde den fatale feilen, er en 59 år gammel tidligere portør som først fikk opplæring i fjor.
Han hadde begrenset hjelp fra et delvis fungerende togkontrollsystem som bare viste tog like ved Larissa, men som ikke registrerte tog som befant seg noen kilometer utenfor byen.
Grekere er i dyp sorg, blandet med et sjeldent dypt raseri, og protester finner sted over hele landet. Alle spør seg hvordan dette kunne skje.
Etterforskningen av ulykken har avslørt store systemiske problemer og feil i landets jernbanedrift.
Men svaret har også en europeisk dimensjon. Bemanningsnivået på gresk jernbane er godt under det som kreves for sikker drift av nettverket, ifølge jernbaneforbundet i Hellas.
Det er en direkte følge av politikken som Hellas er pålagt av EU-kreditorene siden finanskrisen i 2010. Oppsplittingen stammer fra EU-kommisjonens krav om separasjon av bane- og togdrift.
Deler av jernbanen ble stengt i 2010, mens resten led en langsom død ved kontinuerlig tap av arbeidsplasser.
Fra 12 500 til 2000 ansatte
Hellas' jernbane sysselsatte 12 500 mennesker i 2000. I 2021 hadde antallet ansatte stupt til bare 2000. Dette er anslått å være nok til å drive bare 300 av Hellas' 2500 kilometer lange jernbanenettverk på en trygg måte, ifølge George Nathenas.
Han er tidligere rådgiver for ledelsen i OSE, det greske nasjonale jernbaneselskapet som eier, vedlikeholder og driver all jernbaneinfrastruktur i Hellas.
Mangelen på bemanning var blant funnene som journalistgruppene Investigate Europe og Reporters United gjorde da de undersøkte Europas jernbaner i 2021. Eksperter og politikere på tvers av det politiske spektere i Hellas, mener representanter fra Det internasjonale pengefondet IMF, EU-kommisjonen og Den europeiske sentralbanken, også har mye å svare for.
Gruppen, kjent som «troikaen», insisterte på dramatiske nedskjæringer i offentlige budsjetter, som også gjaldt jernbanesekt
