Første steg
07.10.2016
Vi må anerkjenne barns vennskap, fordi vennskap åpner opp verden.
Vennskap har alltid vært et sentralt barnehagepedagogisk tema. De siste årene har det også vært en økende forskningsmessig interesse for vennskap. Interessen spenner vidt og gjør seg gjeldende innenfor en rekke ulike fagfelt. I dette essayet skal det handle om vennskap slik det er beskrevet av den franske filosofen Jacques Derrida (1930 - 2004).
I filosofien har det vært vanlig å tenke på vennskap ut fra modell basert på likhet, gjensidighet og identifikasjon - som
en sjel i to kropper for å låne Aristoteles' kjente formulering. I dette essayet vil jeg skildre vennskap fra et litt annet perspektiv med vekt på det vi kan kalle eksistensielle erfaringer og grenseerfaringer. Det vil handle om vennskap som brytes opp, om barns liksomvenner, om vennskap i lek. Påstanden er at vennskap ikke er en kompetanse, men at gjennom vennskap med andre åpnes barnas verden opp. Sagt annerledes: i vennskap åpnes andre mulige verdener opp.
SORG OG VENNSKAP
For Derrida er vennskap ubønnhørlig forbundet med sorg. At vennskap alltid bærer i seg en mulighet for å bli såret betyr ikke at sorgen finnes som en strukturell mulighet. Snarere fremstår muligheten for sorgen og såret som vennskapets nødvendig betingelse. I en artikkel om vennskap blant de yngste barna i barnehagen skriver Anne Greve om at barn av og til blir «skilt fra sine venner» (Greve, 2009, s. 91). Grunnene kan være så prosaiske som organisatoriske endringer, eller at barna må bytte avdeling på grunn av alder. Greve antyder at voksne i barnehagen lar barn bli skilt fra sine venner, fordi vi voksne ikke i tilstrekkelige grad anerkjenner betydningen av barns vennskap med hverandre. Hun poengterer derfor at vennskap faktisk betyr mye
Gå til medietI filosofien har det vært vanlig å tenke på vennskap ut fra modell basert på likhet, gjensidighet og identifikasjon - som
en sjel i to kropper for å låne Aristoteles' kjente formulering. I dette essayet vil jeg skildre vennskap fra et litt annet perspektiv med vekt på det vi kan kalle eksistensielle erfaringer og grenseerfaringer. Det vil handle om vennskap som brytes opp, om barns liksomvenner, om vennskap i lek. Påstanden er at vennskap ikke er en kompetanse, men at gjennom vennskap med andre åpnes barnas verden opp. Sagt annerledes: i vennskap åpnes andre mulige verdener opp.
SORG OG VENNSKAP
For Derrida er vennskap ubønnhørlig forbundet med sorg. At vennskap alltid bærer i seg en mulighet for å bli såret betyr ikke at sorgen finnes som en strukturell mulighet. Snarere fremstår muligheten for sorgen og såret som vennskapets nødvendig betingelse. I en artikkel om vennskap blant de yngste barna i barnehagen skriver Anne Greve om at barn av og til blir «skilt fra sine venner» (Greve, 2009, s. 91). Grunnene kan være så prosaiske som organisatoriske endringer, eller at barna må bytte avdeling på grunn av alder. Greve antyder at voksne i barnehagen lar barn bli skilt fra sine venner, fordi vi voksne ikke i tilstrekkelige grad anerkjenner betydningen av barns vennskap med hverandre. Hun poengterer derfor at vennskap faktisk betyr mye
