Fjell og Vidde
12.02.2019
Norske myndigheter vil bygge ut mer vindkraft for å kutte klimautslipp. Men vindkraftanlegg betyr store inngrep i urørte naturområder. Må vi velge mellom klima og natur?
Lyngheiene i Rogaland, med de karakteristiske bare fjellknausene, bølger seg innover i landskapet. Snart dukker det opp en hvit, rakrygget vindturbin på venstre side av bilen, og så en til. Vi er på vei til Egersund vindpark i Rogaland, et av områdene i landet det er bygget ut mest vindkraft. DNT har invitert naturvernutvalget i organisasjonen til befaring for å se nærmere på hva som skjer der ute.
Oddvin Lund, fagsjef i avdelingen for naturforvaltning i DNT, er en av deltakerne.
- Utbyggingen av disse anleggene gjør store inngrep i utmark og koster mye i naturverdier. Dette har vi ikke sett maken til tidligere. Turbinene er fem til ti ganger høyere enn monstermastene i Hardanger, som det har vært så mange diskusjoner om. De høyeste blir på 220 meter, og det kreves veier som innebærer store naturinngrep, sier han.
STOR INTERESSE
Mens vannkraftutbyggingen hadde sin storhetstid fra årene etter 2. verdenskrig og fram mot 1990, er det vindkraften som nå skyter fart. Den utgjør i dag rundt fire prosent av den totale produksjonen av elektrisk kraft her i landet og er forventet å øke til ti prosent innen få år. Byggingen pågår for fullt langs hele norskekysten. Det er også bygget anlegg i innlandet, og av fylkene er det kun Buskerud, Telemark og Oslo som ikke har konsesjonssøknader inne til behandling hos Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
Både norske og utenlandske investorer venter utålmodig på å få bygge. Og norske myndigheter vil gjerne ha mer vindkraft på land i Norge. Statsminister Erna Solberg mener at klimaendringer kan bli en større trussel mot norsk natur enn utbygging av vindkraftverk. Til Bergens Tidende 23.11.2018 uttalte hun: «Hvis vi ikke tar vare på klimaet, vil konsekvensene for klassisk naturvern bli enormt mye større enn det vindkraftutbyggingen representerer. Da vil vi få endringer i de biologiske prosessene, mer ekstremvær og mer tørke. Det kan bli langt mer utfordrende, og påvirke det biologiske mangfoldet og vår opplevelse av omgivelsene. Klima er blitt en grunnforutsetning nå - også for det klassiske naturvernet.»
HELE NORGE KARTLEGGES
Samtidig er det ingen tvil om at vindparkene utgjør en trussel mot de 12 prosentene urørt natur som er igjen i landet. Da Stortinget behandlet energimeldingen i 2016, vedtok de at det skulle utarbeides en nasjonal ramme for vindkraft. Den skulle peke ut hvilke områder som var best egnet for vindkraft på land. NVE har fått dette oppdraget og skal levere sin rapport 1. april.
Oddvin Lund sitter i dialoggruppen som gir innspill til NVE om Nasjonal ramme for vindkraft på land.
- DNT er ikke imot all utbygging av vindkraft. Vi skjønner at økt elektisitetsproduksjon vil være nødvendig for å få til en omstilling til et klimavennlig og bærekraftig samfunn, men vi må huske at vi også har et enormt ansvar for å ta vare på våre mest verdifulle natur- og friluftsområder. Dette handler om å ta vare på arven til våre barns barnebarn, sier han.
Lund reagerer særlig på hastverket myndighetene synes å ha.
Gå til medietOddvin Lund, fagsjef i avdelingen for naturforvaltning i DNT, er en av deltakerne.
- Utbyggingen av disse anleggene gjør store inngrep i utmark og koster mye i naturverdier. Dette har vi ikke sett maken til tidligere. Turbinene er fem til ti ganger høyere enn monstermastene i Hardanger, som det har vært så mange diskusjoner om. De høyeste blir på 220 meter, og det kreves veier som innebærer store naturinngrep, sier han.
STOR INTERESSE
Mens vannkraftutbyggingen hadde sin storhetstid fra årene etter 2. verdenskrig og fram mot 1990, er det vindkraften som nå skyter fart. Den utgjør i dag rundt fire prosent av den totale produksjonen av elektrisk kraft her i landet og er forventet å øke til ti prosent innen få år. Byggingen pågår for fullt langs hele norskekysten. Det er også bygget anlegg i innlandet, og av fylkene er det kun Buskerud, Telemark og Oslo som ikke har konsesjonssøknader inne til behandling hos Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
Både norske og utenlandske investorer venter utålmodig på å få bygge. Og norske myndigheter vil gjerne ha mer vindkraft på land i Norge. Statsminister Erna Solberg mener at klimaendringer kan bli en større trussel mot norsk natur enn utbygging av vindkraftverk. Til Bergens Tidende 23.11.2018 uttalte hun: «Hvis vi ikke tar vare på klimaet, vil konsekvensene for klassisk naturvern bli enormt mye større enn det vindkraftutbyggingen representerer. Da vil vi få endringer i de biologiske prosessene, mer ekstremvær og mer tørke. Det kan bli langt mer utfordrende, og påvirke det biologiske mangfoldet og vår opplevelse av omgivelsene. Klima er blitt en grunnforutsetning nå - også for det klassiske naturvernet.»
HELE NORGE KARTLEGGES
Samtidig er det ingen tvil om at vindparkene utgjør en trussel mot de 12 prosentene urørt natur som er igjen i landet. Da Stortinget behandlet energimeldingen i 2016, vedtok de at det skulle utarbeides en nasjonal ramme for vindkraft. Den skulle peke ut hvilke områder som var best egnet for vindkraft på land. NVE har fått dette oppdraget og skal levere sin rapport 1. april.
Oddvin Lund sitter i dialoggruppen som gir innspill til NVE om Nasjonal ramme for vindkraft på land.
- DNT er ikke imot all utbygging av vindkraft. Vi skjønner at økt elektisitetsproduksjon vil være nødvendig for å få til en omstilling til et klimavennlig og bærekraftig samfunn, men vi må huske at vi også har et enormt ansvar for å ta vare på våre mest verdifulle natur- og friluftsområder. Dette handler om å ta vare på arven til våre barns barnebarn, sier han.
Lund reagerer særlig på hastverket myndighetene synes å ha.
