Fjell og Vidde
16.09.2019
En tidlig ettermiddag i skogen løp jeg meg vill. Underlaget ble plutselig veldig bløtt, for bløtt til at noen kunne finne på å legge en sti der.
Jeg stanset, begynte å gå, men så ikke lenger noen blå merker rundt meg.
Det var ikke et eksperiment eller en rewild yourself-øvelse, nei, det var bare et ukonsentrert øyeblikk på en dårlig merket sti. Først tenkte jeg å gå tilbake dit jeg mistet stien, det er det man pleier å gjøre. Men jeg valgte å fortsette, for jeg kjenner området og var sikker på at jeg snart ville finne stien igjen.
To ting skjedde, som forbauset meg:
1. Hvor kort tid det gikk før jeg ikke lenger ante hvor jeg var.
2. Hvor raskt jeg
Gå til medietDet var ikke et eksperiment eller en rewild yourself-øvelse, nei, det var bare et ukonsentrert øyeblikk på en dårlig merket sti. Først tenkte jeg å gå tilbake dit jeg mistet stien, det er det man pleier å gjøre. Men jeg valgte å fortsette, for jeg kjenner området og var sikker på at jeg snart ville finne stien igjen.
To ting skjedde, som forbauset meg:
1. Hvor kort tid det gikk før jeg ikke lenger ante hvor jeg var.
2. Hvor raskt jeg
