Utdanning
19.08.2016
Det må innføres en egen eksamensmodell i engelsk for yrkesfagene.
Utdanning nr. 10/27. mai 2016 («Felles engelskeksamen på tross av yrkesretting», tekst, Marianne Ruud) belyser en problematikk vi som har en lang fartstid i videregående skole, har måttet bale med lenge: De motstridende og gjensidig undergravende føringene for hva som skal være innholdet i undervisningen i engelsk for yrkesfag og hva de skal måles ved endt løp. Uansett om vi blir oppfordret til og selv ønsker yrkesretting, vil eksamen nødvendigvis være styrende for klasserommet.
Ved innføringen av Reform 94 var det tendens til opprør blant mange yrkesfagslærere. Yrkesfaget ble fortrengt av til dels faglig irrelevant teori, mange fryktet det ble for få timer på verkstedene til å gi elevene en forsvarlig yrkesutdanning. Med Kunnskapsløftet (LK 06) gikk denne utviklingen enda lenger. Her kunne det synes som om yrkesfagløpet var totalt uteglemt. Kunnskapsløftet innførte en slags nytale-tolkning av ord som «kunnskap» og «kvalitet»: Alle elever skulle fra nå av være like flinke, les «like» og «flinke», ha det samme pensum, den samme eksamen. Det var for meg et tankekors at samtidig som 5-timerskurset i engelsk (riktignok 3)2 for yrkesfag) ble innført som et obligatorisk kurs for alle elever, uansett bakgrunn og forkunnskaper, skulle nivået og eksamenskravene heves og ensrettes. Dette kunne ikke gå bra.
Jeg har tatt meg i å faktisk savne R 94. Det overrasket meg. Men den hadde tross alt mer konkrete, spesifikke mål som praktikere lettere kunne forholde seg til, og en egen eksamensmodell for yrkesfag etter 2)2 timer: en kombinert eksamen (2 ½ timer sk
Gå til medietVed innføringen av Reform 94 var det tendens til opprør blant mange yrkesfagslærere. Yrkesfaget ble fortrengt av til dels faglig irrelevant teori, mange fryktet det ble for få timer på verkstedene til å gi elevene en forsvarlig yrkesutdanning. Med Kunnskapsløftet (LK 06) gikk denne utviklingen enda lenger. Her kunne det synes som om yrkesfagløpet var totalt uteglemt. Kunnskapsløftet innførte en slags nytale-tolkning av ord som «kunnskap» og «kvalitet»: Alle elever skulle fra nå av være like flinke, les «like» og «flinke», ha det samme pensum, den samme eksamen. Det var for meg et tankekors at samtidig som 5-timerskurset i engelsk (riktignok 3)2 for yrkesfag) ble innført som et obligatorisk kurs for alle elever, uansett bakgrunn og forkunnskaper, skulle nivået og eksamenskravene heves og ensrettes. Dette kunne ikke gå bra.
Jeg har tatt meg i å faktisk savne R 94. Det overrasket meg. Men den hadde tross alt mer konkrete, spesifikke mål som praktikere lettere kunne forholde seg til, og en egen eksamensmodell for yrkesfag etter 2)2 timer: en kombinert eksamen (2 ½ timer sk
